De statlige innkjøpsordningene for bøker til bibliotekene er et yndet debattema, både i og utenfor biblioteksektoren.
«Dagens ordning er først og fremst en støtte til produsentene. Reglene er tilpasset forfatternes og forlagenes interesser,» skriver førsteamanuensis Tord Høivik ved bibliotekutdanningen på Høgskolen i Oslo på sin blogg, Plinius.
Han skriver videre: «Dagens system, der bibliotekene brukes til å legitimere en bokproduksjon uten lesere, har uheldige bivirkninger.» Det virker her som om han legger et antagonistisk perspektiv på det hele: Bibliotekene er passive instrumenter i forlagenes/forfatternes tjeneste.
Dette skriber Bok og Bibliotek.
Overveiende positive
Vi ser det som viktig å få fram hva biblioteksektoren selv mener, de som faktisk jobber i bibliotek ute i Norge, og har derfor hentet inn kommentarer fra en rekke biblioteksjefer.
Rundspørringen viser at de biblioteksjefene vi har snakket med, i overveiende grad ser på innkjøpsordningene som et gode.
"Innkjøpsordningene er absolutt et gode, de sikrer en god grunnstamme og et bredere utvalg enn man ellers ville finne på mange bibliotek, sier for eksempel biblioteksjefen på Ås.
"Definitivt et gode!" sier biblioteksjefen på Dovre.
"Ubetinget ja – innkjøpsordningene er et gode for bibliotekene," sier sjefen i Narvik.
Andre er mer nyansert i sine svar. For eksempel sier biblioteksjefen i Førde at "Innkjøpsordningane er nok eit gode, særleg for små bibliotek, men primært er det ei ordning for forfattarane og forlaga."
Andre advarer også mot sovepute-effekten: "Det er viktig at innkjøpsordningen ikke blir en sovepute i en anstrengt kommuneøkonomi, det trengs også andre bøker," sier sjefen i Lillehammer.
"Dei er absolutt eit gode for biblioteka, men samstundes heilt klårt ei utfordring for samlingsutviklinga," sier biblioteksjefen i Time.
Til tross for ulike nyanseringer og forbehold: I sum er det grunnlag for å si at biblioteksjefene er klart positive til de statlige innkjøpsordningene.
Statlig manipulasjon?
Det får meg til å spørre: Er Tord Høivik og de som støtter ham i at innkjøpsordningene er en klamp om foten, i utakt med grasrota i norsk bibliotekvesen? Orienterer de seg ut fra et kart som over hodet ikke stemmer med terrenget? Betyr det at kritikerne av ordningene hever seg over de enkelte biblioteksjefene og mener at de er utsatt for en slags statlig manipulasjon?
Les svarene fra biblioteksjefene – og konkluder selv!
– Odd Letnes, redaktør
Vi stilte følgende tre spørsmål (les om hvordan undersøkelsen ble gjort helt til slutt i artikkelen):
1. Er innkjøpsordningene et gode for bibliotekene – eller til hinder for en mer fleksibel samlingsutvikling?
2. Er det mulig – og ønskelig – å modernisere innkjøpsordningene? Hva kunne ha vært gjort annerledes?
3. Hvilken samlingsprofil ville biblioteket ditt hatt hvis du ikke fikk så mange ferdiginnkjøpte bøker, men hadde hatt budsjett til å kjøpe flere bøker selv?