av Reidar Kjelsen
RAPPORT FRA BOLOGNA 2010
Jeg besøkte Bologna og Barnebokmessen der for andre gang i år. Forrige gang var i 2001.
Jeg hadde nesten glemt hvilken enorm mengde av bøker som blir presentert på denne messen. Barnebøker fra hele verden. Når jeg likevel oppdaget at min egen bok ikke var representert, valgte jeg å bli ydmyk i stedet for sur. Jeg valgte også å drikke litt ekstra vin.
Mitt hovedinntrykk er at det store flertallet av bøker på messen er ”søte” bøker uten brodd. Spesielt når det gjelder det amerikanske utvalget. Men jeg fant flere bøker jeg virkelig likte i år, sammenlignet med sist gang. Spesielt hos de italienske forlagene. Og spesielt en bok der en illustratør (Ericailcane) hadde fått trykket tegninger han lagde som barn ved siden av ”remakes” i profesjonell utførelse.
Messen er tydeligvis beregnet på forlagsfolk. Så for oss forfattere og illustratører er nok utbyttet mest på inspirasjonssiden. Jeg gjorde likevel et forsøk på å vise noen av bøkene mine til en dame i et tysk forlag. Hun ble mer og mer svett da hun bladde gjennom bøkene mens jeg forklarte historiene. Konklusjonen var vel at ”dette ikke gikk an å gi ut.”
Messen gir jo en god oversikt over trendene rundt i verden. Så kan man enten velge å etterape eller bryte med dem. Jeg tror jeg velger det siste.
I en av messehallene fant man også en utstilling av originalillustrasjoner. En del av utstillingen var relatert til konkurransen for årets beste illustratør. (Vinneren av konkurransen var Philip Giordano fra Italia.) I tillegg hadde Slovakia en egen utstilling som viste bredden innen slovakisk illustrasjon. Jeg fikk en merkelig følelse av at nivået på norsk illustrasjon er ganske høyt og variert når man ser det i forhold til resten av verden.
Sosialt er et besøk i Bologna en vidunderlig historie. Man blir inkludert i forlagsmiddager og treffer likesinnede her hjemmefra. Både gamle kjente og nye i bransjen. Mange drar til Bologna på grunn av det sosiale. Spesielt illustratører kan det virke som. Jeg hadde den store glede å møte Svein Nyhus igjen. I år forsøkte vi å få to personer inn i Sveins T-skjorte. Og det klarte vi rundt klokka tre på natta.
Jeg var også heldig å dele rom med min gode venn Lars Aurtande. En tanke oppstod om at vi kanskje skal lage en bok sammen i ikke så altfor fjern fremtid…
Min aller sterkeste opplevelse i år var et besøk på anatomisk museum (Museo di Palazzo Poggi.) Dette museet alene var verdt hele turen og kan med andre ord anbefales på det varmeste. (Obs! Høy groteskeri-faktor!)
Namedropping for deg som liker å Google: Maurizio A. C. Quarello, Olga Dugina, Ericalcaine, Hassan Amekan, Eric Puybaret, Nicoletta Ceccoli,