Selvmord, drukning, foreldre som blir syke og dør.   Finnes det ingen grenser for hvor dystre dagens barnebøker kan bli?

Blant de mest populære barnebøkene i bokhandelen er det mye å gråte over. Søsken, foreldre og bestevenner må alle jevnlig bøte med livet i moderne barnefortellinger. Hvorfor er vi så glade i historier om død og fordervelse?

Dette skriver dagbladet.no

– Du kan si at det er dystre tema, men jeg mener at bøkene mine også handler om livet. Livet kan aldri forstås uten døden, sier Gaute Heivoll til Dagbladet.

Nylig kom han

med sin andre bildebok i en serie på tre. Både «Båten mellom stjernene» og to år gamle «Himmelen bak huset» – illustrert av henholdsvis Line Halsnes og Øyvind Lauvdahl – har død og savn som sentrale tema. Begge har fått svært gode anmeldelser. Den første handler om lille Jon som har mistet moren sin. I den nye boka er Line alene i en robåt midt på natta når hun mister årene – men får uventet hjelp av sin døde bestefar.

– Det er ikke slik at jeg bevisst velger å ta opp et tema, men det er slike tema jeg hele tida sirkler rundt. Litt flåsete kan du si at død og kjærlighet er sentralt i hele mitt forfatterskap, sier Heivoll, som også har utgitt flere voksenbøker med forholdsvis tung tematikk – deriblant den kritikerroste «Før jeg brenner ned».

Han synes ikke det er noe annerledes å skrive om død i barnebøkene sine, enn i voksenbøkene.

– Bare en gjør det bra, er det nesten ingen grenser for hva en forfatter kan skrive om. Dette er store og viktige tema som alle forholder seg til opp gjennom livet. Man skal ikke skjerme barn for dette, mener Heivoll.

Men selv om døde

foreldre og besteforeldre har preget barnekulturen helt siden folkeeventyrene, har bøker som handler eksplisitt om død og savn blitt vanlige først de siste 30 årene. I mange land er de fortsatt høyst kontroversielle.

– Det har vært en del tabuer i samfunnet i forhold til hva man kan snakke med barn om. Død var et av disse, sammen med sex og skilsmisser. Spesielt etter krigen mente mange at man skulle beskytte barn mot alvorlige ting, sier Irja Thorenfeldt, mangeårig forlagssjef for Aschehoug barn og ungdom. Hun mener endringen kom parallelt med en økning og utvikling av nordisk barnelitteratur utover 70-tallet. Særlig én bok representerte et veiskille for mange. Astrid Lindgrens «Brødrene Løvehjerte» kom ut på norsk i 1973. Den beskriver hvordan to brødre døde og levde videre i en annen virkelighet. Boka ble anklaget for å oppfordre til selvmord, men har blitt stående som en litterær klassiker.

Likevel har barnebøker

fortsatt å skape debatt. I 1986 ga Marit Kaldhol ut sin første barnebok, i samarbeid med illustratør Wenche Øyen. «Farvel, Rune» har siden har kommet ut i fem opplag og fått en rekke internasjonale priser. Bildeboka handler om ei jente som opplever at bestevennen drukner. Ikke alle syntes at dette var et tema som passet for små barn.

– Særlig i Tyskland fikk jeg høre det, og kanskje så vidt i Norge. Jeg har også hørt at enkelte barn ikke ville bli lest for fra boka, fordi de syntes den var for trist, sier Marit Kaldhol.

Dette skriver dagbladet.no. Les hele artikkelen her.