Barnelitteraturen er inspirert av voksenlitteraturen, og omvendt. Det fører til at grensen mellom barnelitteratur og voksenlitteratur flyter ut.
Dette er en ny trend, ifølge barnelitteraturforsker Åse Marie Ommundsen ved Universitetet i Oslo.
? Dagens barnelitteratur krysser stadig grensen mellom vokseninnhold og barneinnhold. Det gjør at forskjellene mellom litteratur for barn, ungdom og voksne er i ferd med at viskes ut, sier Ommundsen.
I disse dager fullfører hun en doktorgrad om ny norsk barnelitteratur, hvor hun tar for seg ulike former for litterære grenseoverskridelser.
? Selv om forlagene har egne kriterier for hva som er hva, velger leserne gjerne på tvers av merkelappene som er satt. Barn leser voksenlitteratur, og voksne leser barnelitteratur. Samtidig gis det ut stadig mer all-alder-litteratur, det vil si bøker som er rettet både mot både barn og voksne.
Dette skriver Anita Thorolvsen Munch ved Universitetet i Oslo.
Dette er en ny trend, ifølge barnelitteraturforsker Åse Marie Ommundsen ved Universitetet i Oslo.
– Dagens barnelitteratur krysser stadig grensen mellom vokseninnhold og barneinnhold. Det gjør at forskjellene mellom litteratur for barn, ungdom og voksne er i ferd med at viskes ut, sier Ommundsen.
I disse dager fullfører hun en doktorgrad om ny norsk barnelitteratur, hvor hun tar for seg ulike former for litterære grenseoverskridelser.
– Selv om forlagene har egne kriterier for hva som er hva, velger leserne gjerne på tvers av merkelappene som er satt. Barn leser voksenlitteratur, og voksne leser barnelitteratur. Samtidig gis det ut stadig mer all-alder-litteratur, det vil si bøker som er rettet både mot både barn og voksne.
I de tidligeste forsøkene på barnelitteratur var det vanlig at fortellerstemmen henvendte seg til den voksne med-leseren, over hodet på barna. Etter hvert prøvde forfatterne å henvende seg direkte til barneleseren, slik man snakker til barn i det virkelige liv.
Ommundsen nevner Anne-Cath. Vestly som et eksempel på fortellerstemmer som henvendte seg direkte til barna.
Dobbel stemme
– I dag har moderne barnelitteratur ofte en dobbel fortellerstemme og er både rettet mot barn og voksne samtidig, sier Ommundsen.
Hun kaller fenomenet all-alder-litteratur, og trekker fram bildeboka Snill av Gro Dahle og billedkunstneren Svein Nyhus som et typisk eksempel.
Boka handler om ei jente som er så snill og flink at hun en dag forsvinner inn i veggen. Hun blir ikke oppdaget av foreldrene før hun brøler urskriket.
– Denne boka er kommet i to utgaver. En utgave finnes i tradisjonell størrelse for barn, men samtidig er den lansert i en miniutgave som henvender seg til voksne lesere, forteller Ommundsen.
– Fortellerstrukturen er bygd opp på en måte som gjør at både barn og voksne skal kunne dra forskjellige opplevelser fra teksten. Slike bøker har gjerne en avansert, flerstemmig fortellerstruktur, der fortellingene er bygd opp lag på lag, forklarer hun.
Bildebøker for voksne
Forskeren mener at bildeboka for barn har ekspandert og utviklet seg til å bli en mye mer kompleks type litteratur med avanserte flerstemmige strukturer. Og i motsetning til tidligere er det nå mye felles tematikk i barne- og voksenbøker.
– Fra den stadig mer avanserte bildeboka for barn har også bildeboka for voksne oppstått som et medium som plutselig henvender seg til en helt annen adressat.
Samtidig har det skjedd en liten revolusjon i utviklingen av illustrasjonene i dagens bildebøker. Mens bildene i bildeboka tidligere ”bare” illustrerte teksten, forteller dagens barnebokbilder sin egen historie. Bildene har fått et eget tolkningsrom.
– I boka Snill omtaler Gro Dahle jenta med ”Se, som hun smiler”. Men hun smiler ikke på bildene. Bildene utfordrer dermed teksten og budskapet blir flerstemmig, forteller Ommundsen.
Denne artikkelen er hentet fra forskning.no. Les hele her.