Tenk deg at hodet ditt er et egg. Som kan knuse når som helst. Hvordan tror du gymtimene med ballspill hadde vært da? Hvordan tror du en tur i kongleskogen hadde føltes? Eller en sykkeltur i den farlige trafikken? Ikke noe særlig, nei. Alt dette vet Odd, for hodet hans er nemlig et egg. Hver morgen pakker han det inn med håndklær og tevarmere så det ikke skal knuse. Gymtimene holder han seg unna, og i skogen går han med kongleparaply. Men så møter Odd Gunn. Hun er ikke redd for noenting, nesten. Men hvorfor går hun omkring i den rare bie-drakten? Og hvorfor forsvinner hun så plutselig? Og viktigst av alt: vil hun ta i mot den fine honningkrukken Odd har kjøpt til henne?
Kommentarfeltet er stengt