Denne uken har vi snakket med Kristin Ørjasæter. Kristin Ørjasæter er direktør for Norsk Barnebokinstitutt (NBI) og jobber med å utvikle kunnskap om norsk barne- og ungdomslitteratur både på forsknings og formidlingssiden. NBI driver landets eneste forfatterutdanning spesielt rettet mot dem som ønsker å skrive for barn og unge.
HH: Hva er det første du husker i livet?
KØ: Putte i blåbærskogen og en varm rød saftsuppe – sammen – hvilket betyr at jeg hadde tre-dagers halsesyke
HH: Hva har du på kontoret ditt?
KØ: Et fotografi av Sonja Hagemann som maner meg til å holde en tydelig kurs, et portrett fra Hornsleth Village Project Uganda minner meg om et bokprosjekt jeg må rydde plass til, og en apekatt i teak som er en avskjedspresang fra min forrige jobb, i I tillegg til alt det vanlige kontorutstyret som gjør hverdagen enklere.
HH: Hva er en god bok?
KØ: En som får meg til å glemme at jeg leser den
HH: Blir barne og ungdomslitteraturen stemoderlig behandlet i pressen?
KØ: Det virker som om mange tenker at de er berettiget til å mene sitt om barnelitteratur, selv om de slett ikke kan noe særlig om den. Men det er kanskje bare av det gode at det blir debatt, så lenge det er spalteplass nok til de som har noe fornuftig å si også.
HH: Gi oss et ord du liker godt?
KØ: Hei!
HH: Og et du misliker?
KØ: Faktisk
HH: Papirbok, lydbok eller ebok?
KØ: Papirbok i sola, lydbok i bilen, og ebok på hytta og kontoret
HH: Hvilke tre ting ville du tatt med deg på en øde øy?
KØ: Hundene mine, bærbar pc med mobilt bredbånd med dekning, iPad.
HH: Eh.. Det er litt vanskelig. Vi tillot nemlig ikke Wanda Voldner å velge å ta med seg internett. Ingeborg Arvola fikk lov til å ta med seg en heis, men det var under tvil, og bare fordi hun skulle til fjerde etasje. Har du noe annet?
KØ:
Tarzan fant en kniv og et rep, ABC’er og en fransk dagbok i sin fars hytte. Robinson Crusoe var en mester til å lage kokekar. Jeg forutsetter at det ikke er noen villdyr på denne øya, og at de har en god seng der, og at jeg slipper å sanke mat å koke den selv, så jeg kunne godt tenke meg en robåt – ikke til å dra min kos med – til det ville jeg trengt en større farkost, men slik at jeg kan få litt mosjon og anledning til å utforske øya fra sjøsiden.
HH: Det er greit, men du mangler fortsatt en ting.
KØ: Jeg anser visst denne øde øya som en deilig, lang ferie, men så lang ferie trenger jeg ikke: Jeg vil gjerne ha med meg de bøkene jeg trenger for å skrive ferdig den boka jeg begynte på i den forrige jobben min, og som jeg stadig er blitt nødt til å sette på vent i den nåværende.
Nå begynner jeg å glede meg litt, men jeg må jo ha noe å skrive på. Kan jeg ikke få med den bærbare pc’n selv om den ikke kan kobles opp på nett? Blir det fire ting? Kan jeg få ta med fire ting? Går du med på dette?
HH: Jeg er i tvil. Men OK, vi lar det gå. Det kunne jo hende at bøkene du trenger for å skrive ferdig boken kan leses på PC´n? Uansett; det er greit. Ingeborg fikk som sagt ta med seg en heis.