Bjørn Ingvaldsen er forfatter og leder for Norske Barne og Ungdomsbokforfattere. I tillegg til jobben i Rådhusgata er han aktuell med boka Bloddråpetreet som kommer på Gyldendal i disse dager. Han vil gjerne ha med et luksushotell til den øde øya. Det får han lov til, men bare fordi han gjør en så strålende jobb for barne- og ungdomsbokforfatterne.

HH: Hva er det første du husker i livet?

BI: En del dramatiske ting, som har preget både meg og familien resten av livet. En hendelse jeg kan fortelle om, er da jeg som treåring falt ned ei trapp og slo meg kraftig i hodet. Jeg har fortsatt arr midt oppå hodet etter det fallet.

HH: Hva har du på kontoret ditt?

BI: På kontoret i Rådhusgata er det mest bunker med dokumenter jeg burde satt i permer og arkivmapper. På kontoret mitt hjemme: En samling på omkring 50 gamle fotoapparat, en nedpakket modelljernbane, filmutstyr, videoredigeringsutstyr, mange mikrofoner og trådløse mottakere, noen printere, en statue av Lenin, modellbiler, kasser med tegneserier, mange lysbildemagasiner, verktøy, en liten safe, en stressless, skrivebord og kontorstol. Pluss masse rot.

HH: Hva er en god bok?

BI: Ei bok som gir deg lyst til å lese mer. Ingenting er mer ødeleggende for lesegleden, spesielt hos unger, enn å bli pådyttet ”gode” bøker av velmenende voksne, som synes at du bør lese noe som er bra for deg, noe som er oppdragene og dannende. Ei god bok er ei bok du leser fordi du har lyst å lese om akkurat det boka handler om og etterpå får lyst til å lese mer.

HH: Blir barne og ungdomslitteraturen stemoderlig behandlet i pressen?

BI: Det blir den. Det anmeldes alt for få av våre bøker og forfatterne av bøker for barn og ungdom blir sjelden nevnt. Dukker det opp en sak i media, er det ofte fordi en person som er kjent fra andre sammenhenger, også har skrevet en barnebok.

HH: Gi oss et ord du liker godt?

BI: Utbetaling

HH: Og et du misliker?

BI: Inkassovarsel

HH: Papirbok, lydbok eller ebok?

BI: Alt til sin tid og sin bruk. Jeg har problemer med å høre på lydbøker, jeg begynner ofte å tenke på noe og slutter å høre etter, slik at jeg må spole tilbake. Ebøker kan være greit som oppslagsverk, spesielt på reise. Men å lese skjønnlitteratur som ebok synes jeg er traurig. Da er papirversjonen best.

HH: Hva gjør deg flau?

BI: Mingling. Å måtte hilse på og småsnakke med folk jeg ikke kjenner, synes jeg er både pinlig og vanskelig, spesielt når jeg oppdager at den jeg står over for slett ikke er interessert.

HH: Hvilke tre ting ville du tatt med deg på en øde øy?

BI: Om det var en sydhavsøy: En parasoll, en god stol og et luksushotell.