Denne uka har vi snakket med forfatter og dramatiker Axel Hellstenius. Sammen med Morten Skårdal fikk han Uprisen for ungdomsboka ´Fittekvote´ i vår. I høst jobber han blandt annet med å dramatisere boka for radioteater.  Dessuten holder han på med et spillefilmprosjekt basert på Lars Saabye Christensens roman “Beatles”. 

HH: Hva er det første du husker i livet?

AH: Jeg er nesten tre år og bor hos mormor på Skarpsno. Foreldrene mine holder på i vårt nybygde hus på Stabekk. Mormor og jeg skal ta toget ut for å se hvordan det blir der. Vi går gjennom Skarpsnoparken, mot stasjonen. Rundt oss raser høststormen. Så kommer selve minnet: Jeg går under skinnegangen. Det er mørkt og vått og skummelt der. Jeg griper mormors hånd. Vi kommer oss helskinnet opp på perrongen. Venter på lokaltoget – som aldri kommer. En gren har blåst ned og revet over kjørleningen. Vi rusler tilbake til mormors leilighet.

HH: Hva har du på kontoret ditt?

AH: Et gammelt, brunt skrivebord fra 50-tallet som jeg fant i en kjeller under mitt forrige kontor. En kassegitar på stativ. En brun sofa fra Ikea + brunt bord. Film- og teaterplakater av egne filmer/teateroppsetninger. Maleri av et nattbadende par. Et par diplomer og noen “awards”. Et gateskilt fra København hvor det står “Axeltorv”. En Radionette radio, også den er brun. Pluss en haug bøker og mapper og papirer og rot.

HH: Hva er en god bok?

AH: En bok jeg har lest flere ganger – blant annet.

HH: Blir barne og ungdomslitteraturen stemoderlig behandlet i pressen?

AH: Det er mye og mange som blir behandlet langt verre.

HH: Gi oss et ord du liker godt?

AH: “albu”

HH: Og et du misliker?

AH: “snikislamifisering”

HH: Papirbok, lydbok eller ebok?

AH: Papir

HH: Hva gjør deg flau?

AH: Å bli tatt på fersken av barna i det jeg slikker i meg en flekk blåbærsyltetøy fra frokostasjetten min

HH: Hvilke tre ting ville du tatt med deg på en øde øy?

AH: Et godt garn. En god rifle. Og stormfyrstikker.