Er barnebøker kunst?

I kjølvannet av at Bjørn Sortland fikk Aschehougprisen og kronikken NBUs leder og nestleder hadde i Dagbladet i vår, har det dukket opp en debatt i Dagbladet om statusen til forfatterne av bøker for barn og ungdom.

En forfatter av barnebøker bedriver kunst. Så enkelt er det. Selvsagt trenger det ikke å bety så mye hvordan resten av samfunnet oppfatter bøkene som blir utgitt eller forfatterne som står bak dem. Ei bok er ei bok, uansett. Alle liker ikke alle bøker, men det finnes bøker for alle. Enten de handler om fotball, døden eller kjærlighet. Eller alle tre på en gang.
Problemet er utbredelsen av bøkene, tilgangen på dem. Det unike med barnebøker, er at det ikke er leserne selv som kjøper dem. Voksne kjøper bøker som gaver til barn og velger dermed for dem. Da er det problematisk om bøkene og forfatterskapene ikke oppfattes som kunst. Ingen vil finne på å kjøpe noe de tror er ei dårlig bok. Eller ei bok de tror barnet ikke har godt av å lese.
Bøkene norske barnebokforfattere skriver får som oftest lite oppmerksomhet. De lever gjerne et hemmelig liv i bokhandel og bibliotek. Helt til noen trekker dem fram, viser den til noen og sier at her er ei bok du sikkert vil like å lese. For å få til det, trenger boka og forfatterskapet oppmerksomhet. Ikke den typen oppmerksomhet som mange forfattere får i lettvintavisene, hvor graviditet og alkoholinntak er viktigere kriterier i omtaler av bokskrivende mennesker enn kvaliteten på bøkene. Litteraturpriser er med på å øke oppmerksomheten omkring bøker for barn og ungdom. Det skrives veldig mange gode og viktige bøker i dag, bøker som kan være en hjelp i vanskelige stunder, bøker som kan more eller gi ettertanke. Og det fine med at barn blir lest for og etter hvert leser bøker selv, er at de samtidig som de koser seg med kjekke bøker, får inn den viktigste lærdomen av dem alle, den å kunne ta inn i seg det som står som trykte bokstaver. Uansett hvor livet fører et menneske, vil man trenge det.
Derfor mener vi, forfatterne av de viktigste bøkene, at det er viktig at barnebøker blir kjent. Blir de det, har de også høy status. Og, for å røpe en hemmelighet, vi vet at de alt har høy status. Ble med en av oss på skolebesøk, så skal dere få se.