Anmeldelsen sto på trykk i VG 25. september 2011:
Rikard Spets
«Allahs tårer»
Spenningsroman
602 sider
Kr. 349,-
Juritzen forlag
Militær action, religiøs fanatisme og terrorisme – mot et bakteppe av bibelske oldtidsgåter og islamske endetidsprofetier. Sannelig ikke småtterier! Rikard Spets sikter høyt – og treffer – i sin hardkokte debutroman.
Som et norsk svar på Jan Guillo, er Spets en ny og fargerik blomst i floraen av spenningsforfattere.
Marinejegeren Angus Storm – en norsk fetter av Carl «Coq Rouge» Hamilton – leder en internasjonal elitestyrke av kommandosoldater. Storm-troppen settes på saken når al-Qaida planlegger et kjernefysisk ragnarok for å oppfylle religiøse profetier.
Her står mye på spill – ja, intet mindre enn sivilisasjonens skjebne. Som seg hør og bør i denne type thrillere.
De av oss som frydefullt kastet oss over hver ny bok av Alistair MacLean, gjenkjenner tematikken, stilen og de litterære arketypene. En bok for hardkokte lesere, dette. Spets kan sin MacLean, sin Clancy, sin Follett, sin Ludlum. Han pøser på med fryktløse kommandosoldater, hensynsløse banditter, hvinende prosjektiler og voldsomme eksplosjoner.
Det er spennende, det er tøft.
Å skrive sjangerlitteratur fordrer at du er lojal mot konvensjonene – og våger å utfordre dem. Spets gjør begge deler.
Forfatteren og forlagets har en jobb å gjøre før neste bok: Spets’ språk må finstemmes! Mange av adjektivene, similiene og metaforene kan med fordel strykes. Bokens språkvask er lemfeldig. Tre eksempler: Det heter plast, ikke plastikk. Det heter i hytt og vær (ikke pine). Og en soldat stepper ikke ut av et telt (med mindre Spets har skrevet en musikal).
Men disse pedantiske innvendingene rokker ikke ved det faktum at «Allahs tårer» er en veldreid, intenst spennende og prisverdig ambisiøs spenningsroman.
