Sosiale Medier og anmeldere på Blog
Hilde Hagerup, nestleder NBU
Barne- og ungdomsbokforfattere svarer sjelden anmeldere. Det er en uskreven regel. Får vi et dårlig terningkast pleier de fleste av oss i stedet å trekke pusten og kaste avisa i søpla.
Neste gang vi treffer kollegaer er vi enige med dem som sier at akkurat den anmelderen der er visst inne i en veldig dårlig periode, har jeg hørt, sier folk, hva vet jeg, men i hvert fall, og bildet var flott da.
Det er tross alt et lite miljø. Det er nokså oversiktlig. Og man velger selv hva man har lyst til å huske.
Sånn var det i hvert fall før de sosiale medienes tid.
Men hva når det ikke lenger bare er anmeldere som uttaler seg? Hva når uttalelsene kommer fra hvem som helst, når som helst, på blog eller facebook, når terningkastet bare er et tastetrykk unna, og det ikke er noen krav til begrunnelse eller faglig tyngde. Anmeldelsen kan like godt være et handlingsreferat med avsluttningen: Konkulsjon: Jeg likte ikke boka, terningkast 2.
Hva da? Skal man svare? Når alle lesere blir anmeldere betyr det at vi forfattere presses til dialog likevel? Skal vi la oss presse? Er det klokt? Eller er det ikke press i det hele tatt, bare en fantastisk ny mulighet til å diskutere litteraturen vår med de som faktisk leser den, de som bryr seg?
Saken er at jeg, som mange av dere, har bok i høst. Og innimellom sjekker man hva som skjer hvis man putter tittelen inn i Google. Skjer det noe egentlig? Eller kommer det bare uendelige varianter av forlagets reklametekst?
Her om dagen skjedde det noe. Ei jente med blogg hadde laget sitt eget handlingsreferat, tatt bilde av seg selv med boka i hånda til og med. Og jeg kjente, mens jeg leste det hun hadde skrevet, at hjertet mitt slo litt raskere, for hallo, tenk om hun likte boka. Men også, hjælp, tenk om hun hater boka! Er hun riktig målgruppe? Og så skjønner jeg at hun ikke er ferdig med å lese ennå, at dette er den 14 år gamle jentas leseblog, hun har ikke lest ferdig, hun er midt i, og mens facebook profilen min blinker nederst på siden i ´leave a comment´ rubrikken slår det meg at nå har jeg sjansen. Her kan jeg virkelig påvirke. Et tilfeldig spørsmål: Hvor langt har du kommet? Hva synes du? Eller enda bedre: Er det noe du lurer på kan du sende meg en mail via hjemmesida mi. Hilsen Hilde H. (smileyface, smileyface, smileyface.)
Fingrene mine tapper nervøst på tastaturet, men jeg gjør det ikke, av samme grunn som jeg ikke svarer anmeldere, jeg holder meg i skinnet. Men jeg kunne gjort det. Og åpnet for noe. Ville det blitt en dialog? Eller ville det blitt noe annet?
Det er blant annet disse tingene vi skal diskutere på medlemsmøtet den 22. Oktober. Vi håper at så mange som mulig av dere kommer. Påmeldingsfristen er fredag 7. Oktober.