Denne uka har vi snakket med Ellen Liland, sekretær i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere. Ellen er kontinuiteten i foreninga. Akkurat nå jobber Ellen med forberedelsene til medlemsmøtet den 22 oktober. Hun vil ha med fire ting til den øde øya. Det er egentlig strengt forbudt, men vi gjør et unntak siden hun gjør en så strålende job for foreninga vår.

 

HH: Hva er det første du husker i livet?

EL: Jeg klarer ikke skille mellom episoder jeg har blitt  fortalt og derfor tror at jeg husker, eller det jeg husker selv, så jeg tror jeg må helt opp til første skoledag før jeg vet helt sikkert vet at jeg husker.

Og det jeg husker da er at mine tre eldre søsken la ut om hvor grusomt det var på skolen og at jeg burde grue meg veldig og det gjorde jeg jo da.

 

HH: Hva har du på kontoret ditt?

EL: Lite personlige ting, men det er en grønn plante i vinduet. Ellers må jeg si at det er grusomt rotete her.

 

HH: Hva er en god bok?

EL: En god bok er en som gjør at jeg glemmer tid og sted og håper at t-banen som jeg venter på er forsinket.

Og er den slik er det en kombinasjon av godt språk og  innhold.

 

HH:
Blir barne og ungdomslitteraturen stemoderlig behandlet i pressen?

EL: Mens Sverre(Henmo) var leder i NBU jobbet han aktivt overfor pressen for å få de til å skrive mer om b/u litteratur i avisene og det har hjulpet, men det kan fortsatt skrives mye mer om barnelitteratur.

 

HH: Gi oss et ord du liker godt?

EL: Ja

 

HH: Og et du misliker?

EL: Faen. Når det blir brukt som annet hvert ord i setninger.

HH: Papirbok, lydbok eller ebok? 

EL: Papir.

 

HH: Hva gjør deg flau?

EL: Jeg blir ofte flau og ofte over  ting  jeg sier og gjør selv.

 

HH: Hvilke tre ting ville du tatt med deg på en øde øy?

EL: Hengekøye, sjokolade, bok og ball (og det ble fire)