Vi har snakket med Mari Retvedt Røed, redaktør for Aschehougs barne- og ungdomsbøker. For tiden jobber hun med den siste høstboka, i tillegg til lista for våren 2012. Og hun forteller at hun akkurat holder på å lese et veldig spennende manus!
HH: Hva er det første du husker i livet?
MRR: Jeg var fire, vi kom for sent til siste ferje (har vokst opp på Vestlandet). Ferja var allerede midtfjords, men pappa ga seg ikke. Han ropte og vinka helt til ferja snudde og kom tilbake for å plukke oss opp. Det er klart han ble min store helt, som kunne få ferja til å snu.
HH: Hva har du på kontoret ditt?
MRR: Bunker med manus, utkast til omslag. Utkast til kalkyler. Steiner fra ferie, strand og sol. En tinnsoldat.
HH: Hva er en god bok?
MRR: En bok som fra første (max tredje) side overbeviser meg om at jeg bør bruke tid på å lese den. Og som fortsetter å være troverdig innenfor de rammene den har satt. Det kan være realisme eller fantastisk, men fiksjonen må gå opp.
HH: Blir barne og ungdomslitteraturen stemoderlig behandlet i pressen?
MRR: Ja, det synes jeg. Jobber du med barne og ungdomsbøker, snakker du ikke om når en bok blir anmeldt, men om den blir det.
Og det er synd, for barne og ungdomsbokforfattere er utrolig bevisst språk og fortellerstil, og har hele tiden en bevissthet på at de har kun en liten stund på seg til å binde leseren. Det må sitte med en eneste gang.
HH: Gi oss et ord du liker godt!
MRR: Fortelling. Fantasi
HH: Og et du misliker?
MRR: Når ordet ambisiøs brukes negativt, for eksempel om en ambisiøs forfatter ( og det er en uttrykksmåte som brukes en del), da misliker jeg dette ordet, som i utgangspunktet er et positivt ladet ord.
HH: Papirbok, lydbok eller ebok?
MRR: For meg personlig: papir, e- bok, og så lyd. Foregår så mye i hodet mitt at lydbøker oppleves fort som støy:)
HH: Hva gjør deg flau?
MRR: Mye. Men mer før. Som for eksempel de gangene da jeg er skråsikker på noe, går hardt ut, bare for å erfare at jeg selvfølgelig tok feil…
HH: Hvilke tre ting ville du tatt med deg på en øde øy
MRR: Tre ting er veldig lite…
En bok som er lang og som jeg kan bli oppslukt av, og som har et lite vedlegg full av blanke ark, der jeg kan skrive. Hvis jeg skal være lenge på denne øya, må jeg ha noe å skrive på. Og penn har jeg jo alltid med, så den regnes ikke med.
En god rødvin.
Jan Gustav, mannen min. Strengt tatt er han ikke en ting, men likevel … Og han har kanskje også med seg tre ting!