I 2003 kom den første boken om Krokodillen Johannes Jensen: Johannes Jensen føler seg annerledes. Det ble en suksess for forfatter Henrik Hovland og for forlaget Cappelen Damm. I vår ble Henrik Hovland kontaktet av forlaget med forespørsel om å lage ´Levende Bok´ av Johannes Jensen bøkene. Det var en hyggelig forespørsel. Men i dagens bokbransje skal man være på vakt. I hvert fall hvis nye medier og utradisjonelle kontrakter er en del av bildet.

 

Levende Bok er et nytt medium hvor konseptet er en DVD som du putter inn i datamaskinen. Mens en fortellerstemme leser teksten, zoomer et kamera mykt inn og ut av bildene på skjermen.

Det fungerer bra for barna, og forlaget hevdet overfor Hovland at de fleste forfattere synes det er gøy å se historiene sine i nytt format. De mente at en Levende Bok ville bidra til å gjøre Johannes Jensen mer kjent og styrke salg av bøker og lydbøker. 

Jeg er ikke enig, sier Henrik Hovland. Dette er en erstatning for papirboka, ikke et supplement.

       Hvorfor skal jeg som forfatter sitte igjen med ca. halvparten av det jeg ville hatt i royalty dersom dette var en papirbok?

Forlaget insisterer på å bruke lydbokkontrakten, men honoraret til forfattere av ´Levende Bøker´ avkortes i forhold til illustratør på samme vis som dersom boken hadde vært en papirbok. Ettersom lydbokhonoraret allerede er vesentlig lavere enn papirbokhonoraret, blir forfatteren sittende med mye mindre royalty enn dersom noen av de vanlige kontraktene hadde vært benyttet.

Det var ikke bare dårligere royalty som gjorde Hovland skeptisk. Han reagerte på tre andre aspekter ved kontrakten Cappelen Damm presenterte for ham:

1. Det var ingen tidsbegrensning.

2. Det var ingen avgrensning mot utgivelse og distribusjon som App.

3. Det var ingen klausul om at avtalen skulle gjelde inntil normalkontrakt for slike utgivelser foreligger.

 

Jeg ble provosert, sier Hovland. – Jeg hadde forventet at forlaget ville gjøre mer for å beskytte forfatterskapet mitt. Jeg synes det er påfallende at forlaget investerer og bruker mye ressurser på nye tekniske løsninger og formater, uten å ta inn over seg at de formelle sidene, som avtalen med forfatteren og illustratøren, også trenger en oppgradering til dagens behov.

 

Vi kontaktet forlaget for å få deres versjon. Knut Gørvell hadde følgende å si om saken:

 

– Ettersom Levende bok er et nytt produkt har det så langt ikke har vært dekket av gjeldende normalkontrakter, og det har vært naturlig å inngå individuelle kontrakter med forfatter og illustratør basert på eksisterende normalkontrakter for billedbøker og lydbøker. Vi har så langt utgitt 6 norske titler og dersom produktet blir utbredt vil det være naturlig å be om at foreningene møtes for å fremforhandle normalkontrakt for Levende bok.

 

Levende bok er ikke en lydbok, men et produkt som består av likeverdig fordeling av bilde og lyd, hvor tekstdelen er erstattet med opplesning – slik at man ser bildene og hører teksten. Etter vår oppfatning bør royalty deles likt mellom forfatter og illustratør.

 

Ved lydbokutgivelse på grunnlag av billedbøker mottar forfatteren full royalty på 15 %, ettersom illustratøren ikke er en reell bidragsyter på lydboken – i motsetning til Levende bok, hvor forfatter og illustratør vektes likt. Levende bok er et sekundærprodukt som ikke kjøpes inn av Kulturrådet, og det virker urimelig om det skal utbetales høyere royalty på dette produktet enn standarden på nettopp 50/50 fordeling av 15 %, sier Gørvell i sin kommentar.

 

NBU-leder Bjørn Ingvaldsen advarer forfattere mot å undertegne nye typer kontrakter som ikke er avklart med fagforeningen.

       Det er mye kreativitet på kontraktsiden hos forlagene for tiden og det er ikke bra. Det er dumt at de finner på avtaler uten å snakke med oss. Cappelen Damms argument om at Levende Bok verken er lydbok eller papirbok men et nytt produkt holder jo ikke. Man ikke bruke eksisterende kontrakter på nye produkter. Er dette et tredje produkt krever det en tredje normalkontrakt! Det gjelder å ha tunga rett i munnen for oss forfattere, sier Ingvaldsen.

 

Når det gjelder Johannes Jensen virker det ikke som om krokodillen har tatt skade av å ikke distribueres som Levende Bok. Tvert i mot; historiene lever i beste velgående. Og det er kanskje greit for oss som er foreldre å ha noen høytlesningsbøker som vi fortsatt må lese selv?