Dette er mine gamle dager heter nyeste romanen til Tore Renberg. Må si jeg ble litt skeptisk (og litt fornærmet) Han er nemlig like gammel som meg og gikk i min parallellklasse på Kongsgård videregående skole… Er jeg på mine gamle dager? Hmhfr…
Og selv om jeg liker veldig godt bøkene om Jarle Klepp ble jeg enda mer skeptisk da jeg oppdaget at vi skulle tilbake til barndommen til Jarle. Jeg pleier ikke like bøker om oppvekst så godt – der er jeg vel nærmest den eneste i Norge, men jeg ble liksom aldri bitt av Saabye Christensen-kjøret.
Men alle mine motforestillinger ble gjort til skamme! Dette er en klok, varm og intens bok som griper deg og blir liggende inni deg i lang tid. Det er på samme tid både høyst gjenkjennelig og helt annerledes. Her følges vi en mann som er en god far – noe litteraturen er dårlig befolket med. Vi er godt kjent med fraværende og misbrukende fedre, men Jarle – han er en pappa sånn vi kjenner dem fra virkeligheten. Han kan teksten på Byggmester Bob-sangen, kjøper stjerneskudd og gleder seg over samværet med ungene sine. Og bekymrer seg for om han er en god far…
At det lurer noen skjær i hans egen fortid, f0rdi hans egen pappa ikke var like på høyden, det gir en kontrast til Jarles hverdagslige sysler der han kjører med ungene til farmor på nyttårsaften. To parallelle verdener etableres. Jarle som liten med en pappa som drikker og Jarle som stor som sakte, men sikkert, oppdager hvem hans egen pappa egentlig var.
Jeg skal ikke fortelle mer om handlingen, men vil bare på det sterkeste anbefale dette fine boken! Ikke la deg avskrekke av at det først kan høres ut som et tungt tema, boken er så godt skrevet og balanserer fint innenfor det sentimentale. Og hør den gjerne på lydbok! Den er lest av Renberg selv og stavangerdialekten hans gir en nær og personlig følelse ingen andre enn forfatteren selv kan gi en opplesning!