Alle har et forhold til bøker – og de fleste fikk sitt forhold som barn. Noen har et dårlig forhold, noen har et knapt eksisterende forhold, men de fleste har et godt forhold til bøker og lesing. I vår enquête spør vi dem som har det nærmeste forholdet til bøker ut – nemlig dem som selv er i bransjen. Dina Roll-Hansen er rådgiver for barne- og ungdomslitteratur i Norla
Hvilken barnebok er den første du kan huske du leste eller fikk lest for deg?
Høytlesningen i min barndom ble preget av at jeg hadde en veldig moden storesøster som nok styrte bokvalget, lillesøster hang ikke alltid med selv om hun lot som. Men jeg husker veldig godt at det ble lest en barneutgave av ”Odyssevs reiser” høyt for oss før en hellasferie. Det var hårreisende spennende og hver minste detalj om grufulle uhyrer sitter ennå spikret i hukommelsen.
Ellers gjorde Astrid Lindgren dypt inntrykk også på meg. Da vi leste kapitlet om Emil som kjører Alfred til legen med blodforgiftning var det vinterferie. Vi var på hytta i minus 20 og det var veldig langt til legen derfra óg.
Hva slags bøker likte du best som barn?
Jeg var ikke klassens største lesehest på barneskolen. Det jeg EGENTLIG ville lese var Donald, Asterix og Sølvpilen, men det fikk jeg bare lov til å kjøpe når jeg var på legevakten med nyknekt arm. Jeg likte bøker som hadde eksotisk handling, som "Veien til Agra" av Aimeé Sommerfeldt eller Torill Torstads Haugers "Røvet av vikinger" og "Det kom et skip til Bjørgvin i 1349". Ellers husker jeg godt ”historien om”- bøkene. Særlig den om Helen Keller. Det er veldig mange som husker scenen der Helen står ved vannposten og knekker språkkoden.
Hvor fikk du tak i bøker? Fra bokhylla hjemme, fra biblioteket, fra bokhandelen, fra skolen eller lånte du dem av venner?
Først barneavdelingen på biblioteket, så bokhylla til storesøster der jeg oppdaget ung-i-dag-bøkene – skikkelig 70-tallsrealisme med titler som ”Peters baby” og ”Begrav meg med støvlene på”. Senere gikk jeg over på bokhylla i stua der jeg begynte med Agatha Christie-rekka.
Er det en forfatter som ikke skriver barnebøker, som du synes burde gjøre det?
Veldig mange forfattere som skriver for voksne HAR jo skrevet litt for barn, men det man kunne jo ønske seg at de ville gjøre mer av det. Olaug Nilssen har en humor og lekenhet i språk og blikk som jeg tror kunne resultert i fine barnebøker. Hun har så vidt prøvd seg, men jeg håper det kommer flere. Ellers ønsker NORLA at Vigdis Hjorth ville skrive for barn igjen, ”Jørgen + Anne = sant” ble oversatt til mange språk i sin tid, og den dukker fremdeles opp i samtaler med utenlandske forleggere. Jeg skulle også gjerne ha lest en barnebok av Thure Erik Lund. Det kunne blitt morsomt og annerledes.
Hvilken barne- eller ungdomsbok har gjort mest inntrykk på deg som voksen?
Tove Jansson: ”Hvem skal trøste knøttet”, tror jeg. Jeg leste den for sønnen min da han var noen år gammel, og det ble mitt første møte som voksen med barnelitteraturens klokskap og evne til å fange det helt eksistensielle.