av Bjørn Ingvaldsen
Joda, Ine Marit Torsvik Bertelsen, er i farta igjen. Det er ikke nytt og det er ikke lenger sjokkerende. Nok en gang rykker hun ut og vil ha bort gamle bøker og legge litteraturen over på lesebrett.
Det er ikke uvanlig at Torsvik Bertelsen kommer med slike utspill, det har hun blant annet gjort i forkant av konferansene i Stavanger, som hun selv har ledet. På ett tidspunkt var det noen som lot seg sjokkere av uttalelsene til Ine Marit Torsvik Bertelsen også. Det gjør ikke folk lenger.
Problemet med uttalelsene til Torsvik Bertelsen er ikke at hun tar feil, for det gjør hun ikke. Problemet er at hun spissformulerer så kraftig at det ikke blir noen spissformulering ut av det. Det blir bare bombastisk. De tabloide tar alltid hennes utsagn som at ”Astrid Lindgren skal ut” eller ”Pippi og Emil skal brennes" og ingen skal få låne dem mer. Det mener ingen, kanskje ikke Ine Marit Torsvik Bertelsen heller.
Men det mange støtter henne i, er at det formidles for mange gamle og for få nye bøker. Problemet er derfor ikke de gamle bøkene som bibliotekene har, men de nye. Det skrives veldig mange fantastiske bøker for barn og ungdom her i landet. De fleste av dem forblir anonyme. Svært mange som skal formidle bøker til unge lesere er ikke oppmerksomme på dem. Avisene omtaler for få nye barne- og ungdomsbøker. Bokhandlerne formidler helst bare bøker en kjede har fått betalt for å ha kampanje på. De voksne, de som skal kjøpe eller låne bøker til de yngste, er ofte for lite flinke til å sette seg inn i hva som finnes av nye og flotte bøker for deres barn og barnebarn. Derfor tyr de gjerne til det som kom ut for femti eller hundre år siden. Det er ikke alltid der er å stimulere lesegleden til barn av i dag.
De som derimot er flinke til å formidle nye bøker, er bibliotekarene, i folke- og skolebibliotekene. Uten dem hadde enda flere gode og nyttige bøker stått uleste i hyllene.
Bøker for barn er viktige fordi barn er de viktigste leserne. Det er som liten grunnlaget for bokgleder blir lagt, og med den gleden over det trykte ord. Uten evnen til å ta til seg det som noen har skrevet, stiller man svakt resten av livet. Ine Marit Torsvik Bertelsen vil styrke lesetreningen for barn og unge. Det skal hun berømmes for. Hun vil også løfte fram de nye bøkene, de fine bildebøkene og de gode stemmene. Det er veldig fint. Men jeg er litt redd Ine Marit Torsvik Bertelsen formulerer seg så krast, at det eneste hun oppnår er det motsatte av det hun vil; nemlig at noen biter tennene sammen og sier at vi skal sannelig vise hun derre Ine Marit Torsvik Bertelsen, vi kjører på med Elsa Beskow og Johanna Spyri i en generasjon til.