et par sjangerbøker.

HOTELLKRIM
Først en krim av ”en av Norges fremste kriminalforfatter for voksne” Jørn Lier Horst, som med Salamandergåten skriver sin første krim for barn og unge, hvori også opptatt litt filosofi. Boka har – antakelig på grunn av forfatterens status som krimforfatter for voksne – fått en del oppmerksomhet og forlaget har stor tro på dette.

«Mottoet for Salamandergåten er «Alt vi vet er at vi intet vet», et sitat hentet fra filosofen Sokrates. Sokrates` moralfilosofi går igjen som et bakteppe i boka, og uten at leserne selv merker det lærer de litt om filosofi og moralske dilemmaer underveis.»

Skal jeg være helt ærlig merket jeg egentlig svært lite til dette, bortsett fra at ”Gamle-Tim” kommer med en referanse til den store greske tenkeren. Unnskyld meg altså, men ”Gamle-Tim”. Er det noen som kan bli kalt noe sånt?

Location er Perlen pensjonat og omgivelsene er idylliske, sol, sjø og strand. Man finner et lik i fjæra og husker jeg ikke helt feil dukker det opp enda et lik.
Av persongalleriet kan vi jo ta med de unge heltene

  • Cecilia, datter til pensjonateieren, som har mistet sin mor på mystisk vis, regner med at vi får vite mer etter hvert,
  • Leo, nettopp flyttet til stedet siden moren har fått jobb på pensjonatet,
  • Une, Cecilias gutteaktige venninne.
  • Egon, hund,

Og av skurkene:

  • Motorsykkelmannen
  • Den feite dansken,
  • De to dresskledde utendingene,
  • Kikkertmannen,
  • Et falsk kjærestepar,
  • Med flere.

Ikke for å skryte nå men jeg skjønte ganske raskt tegninga. Historien er overfladisk, ikke spesielt spennende, språket flatt og personskildringene kunne med fordel ha vært mer levende. Dette er første bok i en serie.

FANTASY
Bjørg Øygarden har – så vidt jeg skjønner – med Dronningen av Myrion skrevet sin andre barnebok. Alle som har det aller minste kjennskap til sjangeren skjønner sikkert at dette er en fantasy. Til å være norsk fantasy med vekt både på norsk og fantasy er dette slettes ikke dårlig. Faktisk en av de bedre norske fantasybøker jeg har lest på en stund.

Boka følger et velbrukt mønster, denne gangen via en forgiftet sjokolade fra et mystisk kvinnemenneske med 12 fingre, kommer tre barn ( og i tillegg en gretten og ufordragelig farmor) til Myrion hvor de har en oppgaver å utføre.

  • Berit er mattegeni, ikke spesielt pen i forhold til den oppgaven hun skal løse,
  • Jakob er bare ufordragelig og dårlig likt,
  • Johan Olav er oppkalt etter skøyteløperen med samme navn, men har en funksjonshemming i ene beinet.
  • Farmor kommer seg etter hvert og viser for dagen en del feministisk korrekte meninger så hun er muligens forfatterens talerør.

Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier det går bra til slutt. Boka har en god del humor, en del artige figurer, men kanskje litt lang.