Oversetterbloggen meldte for noen uker siden om de nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse 2011. Den 1. mars ble vinnerne kåret, og prisen gikk til Merete Alfsen for oversettelsen fra engelsk av A.S. Byatts Barnas bok, Forlaget Oktober.
Fra juryen heter det:
«Barnas bok er et beist av en bok. Den foregår i England i tiårene rundt forrige århundreskifte, og favner en historisk epoke slik den utfolder seg i privatliv, politikk og samfunn, i kunst, kultur, mentalitet, klesdrakter og mote. Med utgangspunkt i to familier skildrer Byatt den enkeltes muligheter for livsutfoldelse innenfor bestemte historiske rammer. Romanen sveiper over store områder, både geografisk og idémessig, og minner om et billedteppe der hver kvadratcentimeter er fylt med farge og form.
Forfatteren har dessuten valgt en fremstillingsform i pakt med tiden hun forteller om, med skildringer av utseende, kropp og ansiktuttrykk. Siden en av hovedpersonene er barnebokforfatter, rommer Barnas bok også en tidsriktig eventyrbok, med det som til hører av fantasifigurer og underjordiske landskap. Legg til at A.S. Byatt er en forfatter med omfattende leksikalske kunnskaper, som hun elsker å omgi seg med i tekstene sine – og vi har en roman som med sine 732 sider krever sin leser, men gir overflod tilbake.
Også den norske teksten, ført i pennen av Merete Alfsen, er et overflødighetshorn. Den bugner av betegnelser – på norsk! – på planter, farger, materialer, kunstgjenstander og klær, i en variasjon vi knapt visste eksisterte i språket vårt. Romanens gammeldagse måte å skildre mennesker på, får nytt liv i norsk språkdrakt. De mange idéhistoriske temaene håndteres med sans for presisjon og tidskoloritt.
Teksten blåser liv i nyanser vi nesten hadde glemt fantes, og forfatterens kunnskapsglede og generøsitet har smittet over på oversettelsen. Som lesere kjenner vi smaken av salt hav på tunga, og lukten av grønske i skogene der barna ferdes. Vi fornemmer stemningen blant stemmerettsforkjemperne, og fattigdommen blant gruvearbeiderne i nord. Selv om vi aldri har sittet ved en dreiebenk, vet vi mer om å forme i leire etter å ha lest boka. Og vi vet det på norsk.»
Oversetterbloggen gratulerer!