Følgende bokanmeldelse av Kjell Arild Pollestads nyoversettelse av Snorre sto i VG lørdag 10. mars:  

Snorre Sturlason
«Heimskringla. Norske kongesagaer»
Oversatt fra gammelislandsk av Kjell Arild Pollestad
Tre bind – 935 sider
Kr. 799,-
Gyldendal
Action og brutale drap. Maktkamp og krig. Blodige slag og farefulle reiser. Kjærlighet og sjalusi. Snorres kongesagaer – Norges ubestridte nasjonalepos – byr på drama og sterke følelser over nesten tusen sider. 

Årets nyoversettelse av det islandske mesterverket er en begivenhet – og Kjell Arild Pollestads 2012-versjon en sann fryd å lese!    
Nylig utkom Bibelen i ny og modernisert språkdrakt. Endelig er turen kommet til Snorre.
Med nitid fokus på språkets nyanser har teologen, filologen og forfatteren Kjell Arild Pollestad oversatt verket fra gammelislandsk til moderne, moderat riksmål.
For en strålende jobb han har gjort!
Der hvor lesningen av Snorre før kunne butte i gammelmodige og samnorske vendinger og ord som sperret for innlevelsen og forståelsen, flyter språket til Snorre nå smidig og sømløst.
Fra perm til perm – gjennom tre tykke, gjennomillustrerte bind – har jeg med fornyet fascinasjon bladd meg gjennom og levd meg inn i beretningene om fordums konger.
Smidig og sømløst
Den Snorre-versjonen de fleste av oss har lest, er faktisk fra 1934. Da oversatte Didrik Arup Seip og Anne Holtsmark Snorre i samsvar med samtidens språknorm.
I 1979 – til Snorres 800-årsjubileum – utkom 1934-oversettelsen i en revidert og noe modernisert versjon av Finn Hødnebø (bokmål) og Hallvard Magerøy (nynorsk).
Men tidene forandrer seg. Og språket utvikler seg. Derfor var det på høy tid at Snorre ble hentet hjem – inn i et nytt årtusen og inn i en ny og moderne språkdrakt.
Selv om Pollestad har fornyet Snorres språk, har han pietetsfullt beholdt sagalitteraturens patos. Det er viktig og riktig.
Men selv om sagastilen fortsatt er høytidsstemt, er 2012-utgaven av Snorre befriende lettlest.
Brutal tid
Vikingtiden var brutal. Det er ikke måte på hvor mange som brennes inne, får en kniv i magen eller en øks i skallen.
Å lese Snorre er ikke for pyser.
I et slag blir Tormod Kolbrunarskald såret. Med en pil i brystet oppsøker han en legekone:
Så tok han tangen, røsket ut pilen og så på den; på mothakene hang det trevler av hjertet, noen røde, andre hvite. Da sa Tormod: «Vel har kongen fødd oss, feit er jeg ennå om hjerterøttene.» Så lente han seg tilbake og var død.
Betegnende nok gir Snorre mer plass og oppmerksomhet til de kongene som regjerte ved sverd enn de mer fredsæle. Olav Kyrre (1050–1093) – sønn av råtassen Harald Hardråde – var en nasjonsbygger som regjerte i et kvart århundre. 25 år var lang tid i et samfunn tuftet på voldelig maktkamp. Likevel avspiser Snorre fredelige Olav Kyrre med fire sider.  
Praktverk
Illustrasjonene i «nye Snorre» er de gode, gamle som du husker fra tidligere utgaver. Derimot er bokens grafiske design helt nytt og særdeles tiltalende. Bokklubbens 1979-utgave er på 733 sider. 2012-versjonen er på 935 sider. Teksten og illustrasjonene tilgodeses altså med to hundre flere sider. Det gjør sidene luftigere og teksten mindre grå og kompakt.
Trebindsverket – som er samlet i en egen boks – fremstår som en bibliofil praktutgave. Den perfekte gave til jubilanter, konfirmanter og alle vi vil gjøre krus på.
En nyoversettelse av Snorre er en nasjonal begivenhet. Kjell Arild Pollestad har vist seg oppgaven verdig. Sekundert og støttet av den skjønnlitterære forfatteren og sagaentusiasten Roy Jacobsen, som selv behersker gammelislandsk og gammelnorsk, har Pollestad maktet å gjøre Snorre lettlest og høytidsstemt på samme tid.
Dette verket fortjener sin plass i norske bokhyller!                                      

Skaldesmed
med hodepine
Skaldekvadene er en hodepine for oversetteren, fastslår Kjell Arild Pollestad i bokens innledning. I «Heimskringla» er det syv hundre kvad. Litt av en hodepine, med andre ord.
Et skaldekvad er et seremonielt dikt som ble fremført foran kongen. Skalden fokuserte på kongens positive sider: hans seire og styrker, hans mot og makt. Men nettopp fordi skalden nødig ville lyve foran sin konge i forsamlingens påhør, regnes mange skaldekvad som historisk troverdige.
Skaldekvadene følger et minutiøst sett med regler om metrikk og rytmikk. Å oversette de krevende kvadene til moderne norsk er derfor i seg selv en bragd.
Pollestad har ikke bare oversatt kvadene – han har gjendiktet dem.
De gamle kvadene er fulle av kjenninger – poetiske omskrivninger – som forutsetter innsikt i norrøn mytologi, historie og hverdagsliv:
·         «Hornets hav» representerer ølet i drikkehornet.
·         «Skogtyv» betyr ild. «Sjøkongens stier» er havet.
·         «Ravnemetter» er krigeren som gir ravnene lik å spise.
Et annet særtrekk ved kvadene er bokstavrimene – som disse tre g-ene:
Gildt det gyldne merke
gjorde vei for kongen …
     
I etterordet beskriver Kjell Arild Pollestad detaljert hvilke utfordringer, kompromisser og avveininger en oversetter står overfor når han skal gjendikte norrøne skaldekvad.
Her er Gustav Storms gjendiktning fra 1899:


Den gyldne stang fremad
fór, da stridmænd vrede
gikk op under merket
med gjæve konge paa skibet.
Da var det ikke paa skibet
under sverdenes hilsen,
som når møen bar mjøden
til mænd i kongens saler.


I Kjell Arild Pollestads gjendiktning lyder kvadet slik:


Gildt det gyldne merke
gjorde vei for kongen,
vi stormet fiend-skipet
sitrende av kamplyst;
hilste da på havet
hærmenns blanke våpen
ei som når mø bar mjøden
til menn i kongens følge.


Også som skaldesmed viser Kjell Arild Pollestad sitt betydelige talent og poetiske lynne.
                                                                                                                      
Olav Trygvasons saga, kapittel 108:


1979-utgaven: Da sa kong Olav: «Hva brast så høyt der?» Einar svarte: «Norge av di hand, konge.» «Det var vel ikke så stor brist,» sa kongen, «ta min bue og skyt med den,» og så kastet han buen sin til ham. Einar tok buen, drog den straks ut forbi odden på pila, og sa: «For veik, for veik er kongens bue!»
  
2012-utgaven: Da sa kong Olav: «Hva var det som brast så høyt?» Einar svarte: «Norge av din hånd, konge.» «Så stor brist var det neppe, ta buen min og skyt med den,» sa kongen og kastet buen sin over til ham. Einar tok buen og spente den straks ut forbi odden på pilen og sa: «For veik, for veik er kongens bue!»
Haraldsønnenes saga, kapittel 32
1979-utgaven: Kongen bad at han skulle la ham slippe bort, og sa at det sømmet seg for ham, «for lenge har det vært godt mellom oss to, om det så er annerledes nå.» Simon sa da at det skulle det ikke bli noe av. Kongen bad om at han først måtte få høre messe, og det fikk han. Så la han seg med ansiktet ned, rettet hendene ut fra seg, og bad dem hogge ham i kors mellom akslene, og han sa at da skulle de få vite om han tålte jern eller ikke, slik som lagsmennene til kong Inge hadde sagt. Simon sa til ham som skulle hogge, at han skulle gå til verket; kongen hadde krøpet helst litt for lenge omkring i lyngen der, sa han. Så fikk kongen hogget, og de syntes han tok det med ære.
2012-utgaven: Kongen ba ham om hjelp til å komme seg unna, og mente det ville sømme seg for ham. «For lenge var alt vel mellom oss to,» sa han, «selv om det nå er annerledes.» Simon svarte at det kom ikke på tale. Så ba kongen om å få høre en messe først, og det fikk han. Deretter la han seg med ansiktet ned, strakte armene ut og ba dem hugge ham i kors mellom skuldrene; da skulle de få se, sa han, om han tålte jern, eller om han ikke gjorde det, slik kong Inges følgesvenner hadde hevdet. Simon ga beskjed til ham som skulle hugge, at han burde skride til verket; kongen hadde krøpet altfor lenge rundt i lyngen, sa han. Så falt hugget, og de syntes kongen tok det som en mann.
VISSTE DU AT
Snorre Sturlason (1179–1241) var en rik og mektig islandsk høvding, forfatter og skald. Snorre ble selv stukket ned og drept av politiske motstandere hjemme på Reykholt 23. september 1241.
VISSTE DU AT
Oversetter Kjell Arild Pollestad er kjent som katolsk pater, men er også utdannet teolog og filolog og er forfatter av en rekke bøker. Pollestad har samarbeidet nært med forfatteren Roy Jacobsen om den nye Snorre-versjonen.