På årsmøtet om halvannen uke går Anne Oterholm av etter syv år som leder og fem år som nestleder. Valgkomiteen har innstilt nåværende nestleder, Sigmund Løvåsen, til ny DnF-leder. Hvem er han? Sigmund er en prisbelønnet forfatter og dramatiker – og en kar med et hjerte som banker for litteratur, salamandere og hule eiketrær. Møt Sigmund Løvåsen!
—
FAKTA:
Sigmund Løvåsen
Født: 16. august 1977 i Trysil
Utdannelse: Forfatterstudiet i Bø, Universitetet i Oslo og Litterär Gestaltning ved Göteborgs Universitetet.
Bibliografi: Nyryddinga (2003), Daga (skuespill 2004), Brakk (2006), Vente på fugl (skuespill 2008), Mamsell Iversen (2009), Vid din sida (skuespill 2011).
Priser: Tarjei Vesaas’ debutantpris 2003 for Nyryddinga, P2-lytternes romanpris 2003 for Nyryddinga, Sigmund Skard-stipendet 2006, Bjørnsonstipendet 2010
—
TE: Fortell om deg selv – både som forfatter og privatperson?
SL: Jeg bor i Svartskog i Oppegård kommune med kone og to barn midt i et fantastisk landskapsvernområde. Her driver jeg i to bransjer, både som forfatter og med skjøtsel av kulturlandskap, det vil si alt fra restaurering av salamanderdammer, registrering av hule eiker til gjenåpning av gamle beiter. Så bytter jeg vernebuksa med nestlederskjorta og drar på forhandling eller møter nå og da. Jeg er født og oppvokst i Trysil, noe som har prega både karakterer, miljø og stil i de tre romanene jeg har skrevet. I tillegg har jeg skrevet tre skuespill, det siste ble satt opp på Teater Innlandet i fjor høst og kom som bok forrige uke.
TE: Hvor lenge har du vært medlem i DnF?
SL: Jeg ble medlem i 2006 og ble snart aktiv i forfatterklubben på Samlaget, som igjen ledet meg inn i styret i DnF. Det er interessant å få innsikt i hele systemet rundt litteraturen: rettighetsorganisasjoner, distribusjon, bibliotek, stipend- og støtteordninger, språk- og litteraturpolitikk, situasjonene for forfattere og litteratur i andre land. Ikke minst er det inspirerende å se alle som brenner for litteratur, som i praksis jobber dugnad for litteraturen og språket. Nå har jeg sittet som nestleder i to år, en fin posisjon for å tilegne seg kunnskap som kreves i et eventuelt lederverv. Arbeidet kjennes både meningsfylt og viktig. Vi er et lesende folk og rammebetingelsene for litteratur er blant de beste i verden. Leser vi historia ser vi at Forfatterforeningen har sin del av æren for dette. Jeg er redd mye av kreftene i åra som kommer må brukes på å holde på det vi har opparbeida oss av vellykka litteraturpolitiske virkemidler, avtaleverk og stipendordninger.
TE: Hva synes du kjennetegner DnF som organisasjon?
SL: Solidaritet. Poeten som snakker krimforfatternes sak, krimforfatteren som snakker poetens sak. Forståelsen blant medlemmene for stipendsystemet som kollektiv ordning og viktigheten av kollektive avtaler. Blikket ut over landegrensene er også et kjennetegn. DnF har lang tradisjon for internasjonalt arbeid, vi ser og skal se utsatte forfattere i resten av verden. Utdelingen av ytringsfrihetsprisen er et av årsmøtets høydepunkt, da er det høytid. Forfatterforeningen er ei brokete forsamling, alle aldre, alle partier, alle sjangere. Til tider har det gått hardt for seg, men vi samler oss stort sett om det som er viktig for litteraturen.
TE: Hva tror du blir de viktigste sakene for DnF i de neste par årene?
SL: Arbeidet for boklov blir fortsatt viktig ei tid, hvor lenge avhenger av hva nåværende regjering bestemmer seg for. I en boklov vil vi med større langsiktighet kunne videreføre dagens fastprissystemet vi har i dag til beste for den litterære bredden, forfatteren og ikke minst leseren.
I år og i åra som kommer, vil det også komme en hel mengde med ulike utgaver og framføringer av hvert enkelt verk gjennom stadig nye tekniske løsninger. Vi har allerede innbundne og hefta bøker, lydbok og lydfil, e-bok og berika e-bok, applikasjoner, strømming av lydbøker og snart kommer strømming av tekst og kanskje abonnementstjenester på linje med Spotify. Nye utgaver og tekniske løsninger krever nye avtaler og alle avtaler vil være kortvarige ettersom verken vi eller forleggerne vet hva som skjer neste år. I tillegg skal kanskje noen eldre avtaler reforhandles,. Ddet blir mange forhandlinger! Ellers har alltid forfatterforeningen jobbet for flere og bedre stipend. Det vil fortsette., nNyskaping av norsk litteratur og bygging av forfatterskap er avhengig av gode stipendordninger.
TE: Hva synes du om DnFs forhold til forlagene?
SL: Vi har i dag forfatterklubber på de fleste av de store forlagene. Selv om det ikke alltid er stor aktivitet i alle klubbene, er det viktig at de finnes når det er ting å ta opp og som talerør fra forfattere tilbake til foreningen. Forlagene tar nå klubbene på alvor og har jevnlige møter med klubbstyrene. Det gir en helt annen mulighet for forfatterne til å ta opp forhold på hvert enkelt forlag. Forfatterforening har de siste årene hatt to undersøkelser blant forfatterne om forholdet til forlagene. Her er det påpekt mange ting som nå er blitt bedre eller som det nå jobbes med. Vi har et åpent og godt forhold til de fleste forlagene: vi samarbeider om viktige ting som boklov og momsfritak, vi gjør undersøkelser som kanskje svir, men forbedrer forlagene. Vi er aldri enige om prosentsatser og vi tar dem i nakkeskinnet når det er nødvendig, vi forer dem med ny og spennende litteratur gjennom stipendtildelinger. Og vi ser at mange forleggere har samme engasjement for norsk litteratur som oss. Men det finnes useriøse forlag som tar lett på kontrakter, lovnader og utbetalinger til forfattere. Vi må alltid følge med. Det finnes i dag en hel jungel av forlag. Forfatterforeningen må bistå mange med kontrakter og krav gjennom året.
TE: Hva synes du om DnFs stipendspolitikk?
SL: Med sine ni medlemmer valgt ut fra en tanke om at de skal representere bredden (språk, kjønn, sjanger, alder, geografi) i foreningen, mener jeg Det litterære Råd er de rette til å stå for en mest mulig rettferdig stipendtildeling. Stipendene er helt avgjørende for å bygge nye forfatterskap, men også for å holde verdifulle forfatterskap i live videre. Det er stort og viktig for en forfatter å få et stipend, og kanskje avgjørende for om et bokprosjekt (eller forfatterskap) blir noe av. Derfor er det også nyttig og riktig med diskusjon om stipendfordeling med jevne mellomrom, slik som på medlemsmøtet sist høst. Denne debatten kommer, og bør komme igjen, med jevne mellomrom sammen med ny statistikk for tildelinger. Det store problemet er imidlertid for få stipender. Alle som vil skal ikke ha stipend, men det er mange flere som fortjener det enn de som får i dag.
TE: Hva liker du selv å lese?
SL: Jeg liker godt tilfeldige og uventa møter med bøker. Dra på hyttetur og finne ei gammal, rar bok i hylla. Rusle rundt på biblioteket og plukke ut en haug med bøker av forfattere jeg ikke har lest, kanskje ikke engang har hørt om. Fint å bli overraska av noe nytt og for meg ukjent. Derfor er det viktig at hele bredden finnes der i biblioteket. Da jeg som nittenåring begynte å interessere meg for litteratur og bestemte meg for å gå og låne ei bok og lese, plukka jeg med meg Kafta, Børli og Ulven. Jeg hadde kanskje hørt navna, men ante ikke hva det var. Det er bra å bli utsatt for så ulike og overraskende uttrykk. Siste året har jeg sirkla mest rundt lyrikkhyllene. Akkurat nå leser jeg Intervju med den hjemvendte helten av Ingvild Burkey. Det er bra saker. Boka er for øvrig kjøpt på Forfatternes julemarked der Burkey fikk 100% av den såkalte bokkrona.
TE: Vil du få tid til å skrive egne bøker hvis du blir valgt til leder?
SL: Jeg har ingen forhåpninger om å få skrevet noe et eventuelt første år som leder. Men kanskje etter hvert. Tusker litt med kortere former som dikt og novelle og håper å få skribla litt på toget inn til Rådhusgata.