Av Bjørn Ingvaldsen, leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere

Tittelen kan virke merkelig, men jeg vil argumentere for en norsk boklov ved å skyve ”barna” foran meg. Knut Olav Åmås bruker mye spalteplass i Aftenposten på å kjempe mot bokloven, ved å vise til konkurranse og digitale muligheter. De argumentene er ikke gyldige for de viktigste leserne, barn og ungdom. Og det er dem vi skriver bøker for.

Barn og ungdom er en spesiell gruppe bokbrukere. De er de flittigste leserne, men de kjøper ikke bøker selv. Barn er avhengige av at andre kjøper bøkene de skal lese – og dermed også er med på å bestemme hva de skal velge av bøker.

En statistikk presentert i Oslo Economics utredning om bokloven viser at antallet solgt norsk skjønnlitteratur for barn og ungdom har vokst kraftig de siste årene. I 2005 ble det solgt om lag 850.000 norske skjønnlitterære bøker for de yngste leserne. I 2010 nærmer tallet seg 1, 2 millioner. På samme tid har salget av norsk skjønnlitteratur for voksne vært relativt stabilt, med i overkant av en millioner eksemplarer. I 2010 selges det dermed langt flere skjønnlitterære, norske bøker for barn og ungdom enn det gjøres for voksne. Tallene viser også at det er romanene som har hatt den største veksten. På samme tid har salget av oversatt skjønnlitteratur for denne lesergruppen gått ned.

Betyr dette at barn og ungdom er viktige for forfatterne? Definitivt. Men mest av alt at bøker er viktige for barn. Barn skal lære å lese, de skal lære å lese godt, de skal ha fantasien sin stimulert og de trenger påfyll av tanker og ideer. Det er slikt bøker er til for. Alt dette er det sikkert ingen som er uenige i. Men hvorfor er en boklov viktig for de unge leserne?

Barn og ungdom kjøper i svært liten grad bøkene sine selv. Men de ønsker seg ofte bøker i gave. Salget av barne- og ungdomsbøker foregår på en litt annen måte en skjønnlitteratur for voksne. Voksenbøker kommer gjerne ut om høsten, blir omtalt i aviser og kringkasting, har salgsperioden før jul og er så fjorårets nyhet. Barnebøker kommer ofte ut i serier. De får sjelden anmeldelser eller omtale, men lever sitt eget liv i skolebibliotek eller barneværelser. En serie tar gjerne ikke ”av”, blir populær, før det har kommet flere bøker i serien. Da begynner også tidligere utgivelser å selge. Da er det viktig at bind en, to og tre fortsatt er å få kjøpt.

Bøker for de yngste selges i langt mindre grad enn voksenbøker via nettbokhandlere. Ungene er avhengige av at andre kjøper bøkene, gjerne plukket fra en ønskeliste. Da er den lokale bokhandelen stedet. Konkurransen det vises til blir ikke mellom to forskjellige bøker, den blir mellom det å finne akkurat den boka barnet ønsker seg eller å kjøpe noe annet fra ønskelista i stedet.

E-bøker er heller ikke et alternativ for de yngste. De har sjelden egne lesebrett, jo yngre barnet er, jo mindre sjanse er det for at de har det. Kjøpere av bøker, spesielt for de yngste barna, vil heller at de skal ha et fysisk eksemplar av boka, slik at de også kan lese den selv, når de selv ønsker. Bøker for de yngste går også i stor grad i arv fra unge til unge.

Så, derfor. Vi ønsker oss en boklov for å ta vare på bøkene skrevet for de yngste leserne. En boklov som kan sikre at bøkene får et langt liv i butikkene, slik at boka er tilgjenglig når leserne trenger den, en boklov som sikrer at det finnes lokale bokhandlere som kan selge boka til de voksne som skal gi den i gave og en boklov som sikrer mangfold i antall titler. Barn er ulike og trenger ulike bøker. Vi tror at en knallhard konkurranse på bokmarkedet vil gi færre og kanskje dårligere bøker. Og at det blir vanskelig å få kjøpt bøkene. Det ønsker vi ikke våre barn og ungdommer.

De er tross alt de viktigste leserne.