Dermed er tre manuskripter sendt inn til to forskjellige steder.
De to første må jeg nok vente en god stund før jeg får beskjed om det holder eller ikke, det tredje startet som et refusert manus som jeg kuttet ned til 8 sider … med andre ord: Jeg begynte på nytt.

Ble det bedre?
Å, ja.
Ble det bra nok?
Se, det er en helt annen sak. Jeg må jo mene det, men det er alltid en usikkerhet der. Har jeg klart å få det som skranglet rundt inni skallen min ut på papiret slik at det er blitt forståelig for andre enn meg?
Jeg tror det. Jeg håper det.

Nå må jeg vente.
Den som skal lese det har fått det for seg at hun skal ha påskeferie.
For meg blir det sannsynligvis langfredag hele uka.