Mandager bruker jeg til å slå ut eventuelle aggresjoner.
Trommene er der. Øvingslokalet har vært fullt av svevestøv. Enkelte av oss har måttet bruke ansiktsmaske for å komme oss igjennom et par timer.
Med andre ord: Mandagene er blitt brukt på Klamsnabel, og jeg fikk dermed ikke sett den svensk-danske krimserien ”Broen” da den gikk på TV.

Men nå har jeg gjort det.

Jeg gikk til det skritt å kjøpe den, og brukte i underkant av to uker på å se de ti timeslange episodene.

Og hva synes jeg?

Er den så fantastisk som mange vil ha det til?

Jeg likte den. Jeg ble revet med. Og nei, den var ikke så fantastisk som mange vil ha det til.
Faktisk er det sånn at hadde man ikke hatt Sofia Helin og Kim Bodnia, i hovedrollene, så kunne det lett ha blitt litt stusselig.

Det sies at ”Broen” har stjålet mesteparten av ideen sin fra filmen ”Se7en”, og det stemmer for så vidt.

Lynende intelligent morder (med et ønske om å sette fokus på ting han mener er galt i verden) leker katt og mus med et politipar der den ene er rolig og reflektert, mens den andre er brå og fullstendig impulsstyrt.

Ja da.

Den store forskjellen er vel at i ”Broen” er den kvinnelige politibetjentene den fokuserte og den mannlige lar seg styre av impulser. Noe som blir et vesentlig poeng i ”Broen”.
Og som sagt; jeg lot meg rive med, på tross av at serien er så skjematisk som den er.

Politiet ligger hele tida på etterskudd, det er blindspor både her og der, det oppstår etter hvert en konflikt mellom hovedpersonene, ja, den er forholdsvis standard, sånn sett.

Men det er god stemning i den.

Til tider var det akkurat så creepy som det skal være.

Man kommer innpå hovedpersonene.
Det er mye humor (tittelen på dette innlegget refererer til en scene der Saga forsøker seg på småprat med kollegene), særlig likte jeg det at den kvinnelige betjenten Saga konsekvent presenterte seg som ”Saga Norén – länspolisen Malmö” uansett om det var overfor et vitne, en mistenkt, eller en pulevenn som hun plukker opp på en bar.

Enkelte har hatt som ankepunkt mot serien at Saga Norén (Länspolisen Malmö) ikke er en troverdig skikkelse.

En person med en så tydelig diagnose hadde ikke fått jobbe som etterforsker som må forholde seg til en allmennhet hun ikke forstår, og ikke har noen empati med.
Men det er der vi har skuespillerprestasjonen igjen.

Helin er ekstremt konsekvent i sitt spill, og gjør Saga til en person som har stålkontroll på jobben, livet, men det er bare så utrolig forvirrende med alle disse menneskene som dukker opp, der det de sier til henne ikke nødvendigvis er det de mener.
I hvert fall ikke alt.

Men serien etablerer forholdet mellom Saga og Martin såpass kjapt, at i denne seriens univers blir hun et fokusert sentrum.

Det er som i de middelmådige Millennium-filmene: Hadde det ikke vært for Lisbeth Salander, ville de ha vært som en hvilken som helst annen billig krimserie som sendes på TV2 seint søndagskveld.
”Broen” er atskillig bedre enn det, og forsøker å være en kombinasjon av de filmene og den danske serien ”Forbrytelsen” (en serie som stort sett utelukkende besto av blindspor, og der avsløringen av morderen ble et gedigent antiklimaks).

Så jeg likte ”Broen”. Jeg ble revet med. Men jeg ble ikke bergtatt. Den kunne godt ha tatt litt mer formmessige sjanser.

Men Saga Norén (Länspolisen Malmö) vil jeg se mer av.