Av Magnhild Bruheim

– Å skrive for barn er som å skrive for barnet i meg selv.

Det seier Torgeir Rebolledo Pedersen. For dei fleste best kjent som poet med vaksendikt. Men dei siste åra har han også skrive barnebøker. Nyleg vart han  medlem i NBU. Den første barneboka hans kom i 2006, GOD NATT LILLE ABBOR (illustrert av Leandro Cassiano) heiter den. Boka handlar om ein liten bygut som ikkje får sova, og ein pappa som formanar han om å telle sjøar for å falle i søvn. Den andre kom i 2011, tittelen er LAMMET SOM IKKE VILLE BLI LÅR (illustrert av Per Dybvig), og handlar om to gjetarar som skal til fjells for å feite opp 66 sauer. Men det er meldt om ulv i fjellet.

-Kva er den største forskjellen på å skrive poesi for vaksne og for ungar?

– Med barnebøkene skriver jeg for barnet i meg selv. Men samtidig er jo barnet i meg ikke ulikt mitt oppvokste jeg. Så det går stort sett ut på det samme. Særlig gjelder dette for sjangeren poesi, som kan ha noe litt uutvokst (men dog presist) og spørrende og naivt over seg.

-Barnebokkritikk.no foreslår at den siste barneboka di kan lesast som ein kommentar til rovdyrpolitikken, eller at det handlar om ein revolusjonær opprørar. Kva tenkjer du om det?

– Boka mi er både en kommentar til rovdyrpolitikken og historien om en rebell, men allerminst er her noen konklusjoner på noe som helst, for den er jo også et bidrag til tamdyrpoesien, og et forsøk på sette nysgjerrighet opp mot forutinntatthet, på en barnlig og enkel måte.

-Som ny NBU-medlem, kva forventningar har du til foreininga?

– Jeg har forventninger om å treffe nye kolleger, og er nysgjerrig på foreningen generelt.

– Er det noko foreiningssak du er spesielt opptatt av ?

– Jeg er nå svært opptatt av at vi får en boklov som sikrer faste bokpriser. Og at barnebøker får større status. Og at f.eks. en ellers god avis som Klassekampen får en mye bedre dekning av barne & ungdomslitteratur.