Boken “Lever. Utøya 22/7″ utkom på lille Portal forlag i fjor. Den inneholder bloggen Emma Martinovic begynte å skrive to dager etter at hun hadde blitt plukket opp av en båt i Tyrifjorden den 22. juli.
Første utdrag har tittelen “Helvete på Utøya”. Den er datert 24. juli. 2011 kl. 19.19:
Jeg har begynt å blogge, egentlig mest for min egen del. Jeg trenger et sted å skrive. Jeg kommer til å skrive fra det minuttet jævelen begynte å skyte til det minuttet jeg var trygg.
Martinovic er allerede en erfaren politiker. Hun er tjue år gammel, og sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet i Vennesla.
Allikevel er teksten hennes blottet for politikerspråk. Her er det den nakne angsten som snakker – koblet opp mot det glødende raseriet med jevnaldrende som primær målgruppe.
Det utkommer i disse dager mange gjennomarbeidete 22. juli-bøker, som reflekterer hendelsene fra ulike vinkler. Felles for mange av disse er at de er skrevet av erfarne skribenter og journalister, gjerne mannlige i førtiårsalderen, som er gode på å sette terrroren i sammenheng.
Men for ettertidens historikere er, det viser erfaring fra tidligere tiders katastrofer, de såkalt samtidige skildringene de viktigste. Der hvor erindringens slør i liten grad har fått legge seg som et filter over hendelsene, og der graden av litterær bearbeidelse ikke forstyrrer gjengivelsen av de faktiske hendelsene.
I Emma Martinovic`sin bok omtales ikke Behring Breivik som “gjerningsmannen” eller som “32-åringen”. I hennes fremstilling er han kort og godt “jævelen”. Det er hennes språklige skyts, hennes rasende, umiddelbare respons på drapsmannens kuler.
P.S: Martinovic blogger fortsatt, nå om rettsaken på www.utoyahelvette.blogg.no.
P.P.S: Vi snakker om flere 22. juli-bøker i Bok i P2 lørdag 21. april klokken 07.35 med reprise søndag 22. april klokken 13.30.