This was another of our fears: that Life wouldn’t turn out to be like Literature. (s. 15)

Julian Barnes er en anerkjent britisk forfatter og for denne boka fikk han Man Booker prisen i 2011. Jeg ble fullstendig bergtatt av denne lille flisa av en bok  – en ren nytelse å lese. Tony Webster er en godt voksen mann som husker tilbake til noen hendelser fra guttedagene. I sentrum av historien står Adrian Finn og Veronica , kjæresten til Tony fra ungdomstida. Miljøet er typisk britisk (kost)skole og etterhvert Cambridge Universitet. 40 år seinere dukker et brev opp som pirrer hukommelsen til Tony og han leter tilbake – husker han barndom- og ungdomstida korrekt? Er det hendelser han har glemt? Vi dras inn i en personlig historie som rommer hemmeligheter og som avslører at fortida kanskje ikke alltid er som den en gang var?

Jeg synes Barnes skriver mykt og fint med mye humor og sårhet, samtidig som handlingen holder et godt grep rundt leseren. Frustrasjon, fortrengelse og anger er to ord som kanskje kan beskrive noe av stemningen i boka. Jeg skal ikke kommentere slutten, men etter at du har lest boka burde du gå til denne nettsiden og lese kommentarfeltet – men altså: ETTER at du har lest boka. Boka er oversatt til norsk på Cappelen Damm og heter da ‘Fornemmelse for slutten’.

Andre bloggere har skrevet om boka: Skrift er litt skeptisk, Har du lest? og Julies Bokbabbel er fornøyd, og Migrating Coconuts var vilt begeistret. Alle disse har mer utførlige omtaler av boka – så les les!