Forlag: Pocketförlaget
Sideantall: 255 (Pocket)
Utgitt: 2011
Sjanger: Krim
Språk: Svensk
Kilde: Kjøpt
Verdt å vite: Hans Koppel er et pesudonym for forfatteren Petter Lidbeck. Denne boken har opplevd stor suksess. Filmrettighetene ble solgt med en gang, og bokrettighetene er solgt til ti land.

Mike Zetterberg bor med sin hustru Ylva och deras dotter i en villa strax utanför Helsingborg. En fredagskväll kommer inte Ylva hem som väntat efter jobbet. Först tänker Mike att hon tar ett glas vin med sina jobbarkompis men när hon fortfarande inte kommit hem nästa morgon blir Mike förbannad. Hela dagen går utan ett ljud från Ylva och så småningom inser Mike att någonting måste ha hänt henne. När han till slut anmäler sin hustru försvunnen riktas misstankarna snart mot honom själv. Vad ingen vet är att Ylva fortfarande är i livet, och hon befinner sig bara ett stenkast från sitt eget hem.

Temmelig gjennomsnittlig

Kommer aldrig mer igen kan beskrives som Kvinnen i buret møter Menn som hater kvinner.

Ylva er på vei til bussen, da et par i en bil stanser henne. De forklarer at de akkurat har flyttet inn i nabolaget hennes, og tilbyr seg å kjøre henne hjem. Ylva hopper inn i bilen, og forstår snart at dette er et stort feilgrep. Kort tid tidligere har en mann blitt slått i hjel. Finnes det noen sammenheng mellom disse sakene? Politiet mistenker etter hvert Mike for å ha noe med saken å gjøre.

Jeg blir alltid nysgjerrig når en krimbok blir hauset opp, spesielt dersom det dreier seg om svensk krim. Jeg hadde derfor sett veldig frem til å lese denne boken, men kan nok en gang konstatere at opphausede, svenske krimromaner sjelden treffer godt hos meg.

Det skal sies at boken er temmelig lettlest, og til tider ganske spennende. Ordet sidevender passer godt på den. Dessverre roter den bare på overflaten, vi kommer aldri skikkelig inn på personene i boken, følte jeg, og mange av motivene deres virker en anelse søkt.

Forfatteren har sagt at han baserte noe av boken på Joseph Fritzel saken. Han er ikke den eneste som har gjort det. Tvert i mot er det innenfor krimmens verden nå, som jeg har nevnt tidligere, tydeligvis om og gjøre å skape mest mulig makabre og mørke plott som rommer de verste scenarioer vi kan tenke oss. Jeg har ikke noe i mot mørk krim, men da bør det gjøres på en grundigere måte og med litt mer finesse. Ikke bare pøse på med grusomheter for sjokkeffektens skyld.

Noen av kapitlene innleder med faktaopplysninger som passer til det kapittelet, her følte jeg at forfatteren har hentet litt inspirasjon fra Stieg Larssons detaljorienterte bøker. Selve plottet minner litt om Kvinnen i buret av Jussi Adler – Olsen, men Koppel mangler de gode karakterene som Adler – Olsen har klart å skape. Det er også, i starten, for mange mennesker og for mange hendelser og det hele fremstår en anelse rotete.

Politiarbeidet i boken er også i ganske så stor grad fraværende. Man forstår også fort hvordan det meste henger sammen. 

Dette er en bok som er fort lest, og fort glemt. Av og til, mens man leser, sitter man med en ekkel smak i munnen på bakgrunn av de hendelsene forfatteren beskriver, men dette var likevel ikke en bok som levde lenge i meg. Hvis du, som meg, har lest mange amerikanske krimbøker, eller vært storkonsument av amerikanske krimserier på TV, er det lite i dette plottet som fremstår som spesielt originalt. Den eneste grunnen til at boken ikke ramler ned enda en karakter, er fordi forfatteren tross alt har klart å skape et driv i handlingen og at det faktisk er spennende.

Andre anmeldelser:
Bokhora
Bokbiten
Boktoka