Herregud, så mye KRED Simon Stranger skal ha for å skrive de bøkene han gjør. I disse Hunger Games-tidene, dystopifantasy-tidene, rosablogg-, plastikk-, tyggegummi- og jegjegjeg – tidene, da bretter han opp ermene og skriver en politisk ungdomsroman som handler om multinasjonale selskaper, om barnearbeid og om å være en politisk aktiv ungdom. Fine fine mannen.

Verdensredderne handler om Emilie, og hun har vi truffet før – i Barsakh (som jeg har skrevet om her). Denne gangen er hun hjemme og hun møter en mystisk fyr i en klesbutikk som klister lapper på klærne hvor det står: Kos deg med t-skjorten. Slavene som sydde den gjorde det ikke. (verdensredderne.blogspot.com)
Emilie blir nysgjerrig, men dras mellom å være moteinteressert og å engasjere seg politisk i saken. Etterhvert blir hun med inn i Verdensreddernes hule, og der møter hun både en stor verden hun ikke ante eksisterte og en mindre verden i form av kjærligheten.

Boka er liten og historien er ikke spesielt kompleks. Parallelt med Emilies fortelling, følger vi barn som jobber på fabrikkene som produserer klærne vi har på oss til daglig, og vi er også innom både Apple og sjokoladeindustrien. Noe av det minner meg om -70talls engasjementet jeg har vokst opp i, jeg har trådd barnebeina mine på Club7 med dertil politisk aktive foreldre, og noe minner meg om en fin forestilling som er på turnè i videregående skole (DKS) i Norge for tiden (Hva skriver de hjem om?) – hvor samme type problematikk bakes inn i fortellingens form.

Og selv om det gir meg assosiasjoner til -70 tallet, så er ikke Stranger i 70-tallet. Det handler om at han klarer å gi et nyansert bilde fra begge sider; gode situasjoner i Bangladesh og en realistisk skildring av omnipotente og til tider irriterende trangsynte og virkelighetsfjerne politisk engasjerte norsk ungdom fra ressurssterke hjem. Noe sånt.

Boka er god og boka er fin – det eneste jeg stusser over er at jeg synes Emilie hele veien virker yngre enn sine 17 år. For meg er Emilie mer 14 år, og jeg må minne meg på at hun er såpass voksen gjennom hele boka. Tror det handler om måten Stranger skriver henne fram, og kanskje fordi Reena, jenta fra Bangladesh, er 12 år – og da forventer man ubevisst at de skal være jevngamle?

Men uansett: Kjøøøøp  – les les!