Noen har kanskje fått med seg at jeg har en ny favoritt i fantasyverden: Brandon Sanderson. Nå har jeg lest debuten hans fra 2005, Elantris.
Jeg vet ikke hvorfor jeg koser meg så veldig med Sanderson, men det gjør jeg altså, også når det svikter litt her og der i denne boka. Det har noe med kjærlighet å gjøre, og da tenker jeg ikke mann/kvinne, men mer at Sanderson skriver med varme og kjærlighet, og at håpsdimensjonen alltid er til stede i det han skriver. Ikke klissete og rosenrødt, på ingen måte, det er mye mørke og vi mister folk underveis, men fordi han skriver med et alvor som trenger forbi underholdningsdimensjonen som også er til stede i bøkene hans. Han skriver innefor sjangeren episk fantasy – og det er det jeg liker best. Han er nyskapende; han lager utrolig kule konsepter og plott, og personene hans er tydelige og klare. I denne boka møter vi Prins Raoden og hele boka begynner med følgende setning: «Prince Raoden of Arelon awoke early that morning, completely unaware that he had been damned for all eternity.» Bra start! Raoden har fått The Shaod, en merkelig sykdom som gjør folk til undeads, og han kastes inn i Elantris – en by hvor alle som er angrepet oppbevares. Også i denne boka, som i Mistborn-serien, er kvinneskikkelsene sterkt til stede. Det er to hovedpersoner; Raoden og Sarene. Sistnevnte et politisk geni. Hun er høy, mye høyere enn alle menn i boka, og bruker digre sko. Samtidig er hun vakker og feminin. Mmm…liker at Sanderson alltid utfordrer. Så skal det sies at fortellingen ikke hele veien oppleves helt troverdig – noen løsninger er for enkle – jeg tror ikke helt på det, men Sanderson innfrir likevel, og slutten er kanonbra – skikkelig fantasybra!
Magikonseptet er spennende og gjennomarbeidet, akkurat som i Mistbornserien. Noen av karakterene er komplekse og de overrasker underveis. Andre, feks. Raoden, blir litt for helteaktig på en litt kjedelig måte.
Det er morsomt å merke seg at man kan skrive gode enkeltstående fantasyromaner, og at det ikke alltid trenger å være en trilogi eller en serie. I denne boka viser Sanderson hvordan man vever sammen flere nasjoner og et stort plott i en og samme bok, i en og samme avsluttende fortelling.
Neste jeg skal lese av ham er The Way of Kings, den nyeste boka som er første bind i en planlagt serie. Det sies at den er det beste han har skrevet, kan nesten ikke vente!
Ps. Brandon Sanderson er forresten veldig morsomt å følge på Facebook. Han reiser rundt i verden og hele tiden inviterer han folk til å være sammen med ham; å spille magic i hotellobbyen, å komme for en prat på den og den kafeen – i går satt han på en flyplass og gikk inn i en bokhandel og begynte å signere bøkene sine som han fant der – samtidig som han inviterte folk til å komme å kjøpe dem. Fin fyr, tror jeg.