”COMO AS CEREJAS” – MED REISESTIPEND FRA NBU PÅ
BOLOGNA CHILDREN’S BOOK FAIR 2012
Como as Cerejas: Gode bøker er som kirsebær – det er derfor vi alltid vil ha mer. (Portugals motto som Guest of Honour at Illustrators Exhibitions 2012)
Marit Nicolaysen
Mer, ja, med fare for overkill. Jeg har vært på bokmessa et par ganger tidligere, og har lært at her må en styre målbevisst og med en viss grad av tunnelsyn. For inntrykkene er jo overveldende. Tenker en muligheter på det internasjonale marked, er det lett å bli motløs. Nå var ikke min intensjon med besøket å fronte meg og mitt, men heller å få et aldri så lite overblikk over hva som rører seg. Og hva rører seg? ALT rører seg. Mye rører seg OG glitrer, bokstavelig talt. Mye overfladisk som flashes, selvfølgelig. Her er det marked, marked, det skrikes høyest om. Og det er en del fokus på apper og duppeditter og nye muligheter innenfor multimedia. Men det andre, det stillfarne, er jo også der, i høyeste grad. Mitt eget forlag, Aschehoug, hadde for eksempel hovedfokus på den nye boka til Jostein Gaarder og Akin Düzakin: ”Det spørs”. Lavmælt og stillfaren, men allikevel noe som påkaller oppmerksomhet.
Foruten å ha et par samtaler med agenter, var jeg mest av alt spent på den iranske avdelingen. Under mitt forrige messebesøk hadde jeg blitt fascinert av alle de frodige illustrasjonene. Jeg ønsket også å følge opp erfaringer etter min reise i Iran i 2011. Da hadde jeg blant annet samtaler med sjefen for det forholdsvis nye forskningssenteret for barnelitteratur ved universitetet i Shiraz, og også møte med representanter for den statlige formidlingen av barnelitteratur, i Teheran. Men mitt inntrykk fra Bologna denne gangen var atskillig mer traurig. Jeg hadde ikke forventet at vinklinger alla Marjane Satrapi (Persepolis) sto på agendaen. Litteratur rettet mot barn i Iran har tross alt følgende hovedformål: ”To keep health of thought from outside attack”. Men allikevel var inntrykket av hele avdelingen temmelig stusslig, både når det gjaldt bildeuttrykket og den trykketekniske kvaliteten (fanzinepreg, og når oversatt til engelsk, fulle av feil). Noen få, flotte unntak fikk fronte utvalget, og to iranske illustratører fikk oppmerksomhet ifølge iransk nyhetsformidling.
(Morteza Khosronejad, lederen for barnelitteraturstudiet i Shiraz er selv forfatter, og bøkene hans, i samarbeid med forskjellige illustratører, er faktisk veldig bra. Khosronejad er imidlertid mer opptatt av identitet og selvet enn å fronte iransk storhet, og var en av de mange hvis bøker ikke var å se på messa.) Det sto også dårlig til med språkkunnskapene til de som voktet standen, så det ble det heller ikke mulig med noen særlig dyptloddende samtaler.
“When I grow up, I’m going to be happy. Sier 9 år gamle Thomas Klopper i boka ”Het boek van alle dingen” (2004, ”The Book of Everything”) av nederlenderen Guus Kuijer , årets vinner av The Astrid Lindgren memorial award 2012. Ukjent navn for meg (bør jeg skamme meg?), men når bøkene hans (ca 30 titler) under tildelingen omtales slik: “Guus Kuijer’s ability to combine the big questions of life with humor and playful narrative zest has led to his work being translated into nearly twenty languages over the years”, ja da vet jeg noe om nær forestående leseopplevelse.
Illustrasjonsprisen gikk i år til et tospann, nemlig sveitsiske Evelyn Laube og Nina Wehrle.
Hjemmeside: http://www.itsrainingelephants.ch/index.php?/shop/obst/
Så kom jeg meg hjem, med den obligatoriske parmaskinka og parmesanen i kofferten (jada, en og annen bok også) og kroppen fylt med mykoplasma-faenskap og 39 i feber. Men det siste skal neppe verken italienerne eller barnebokmessa ha skylda for.