For tida er jeg inne in en debutantleserøkt, og som jeg har vært inne på før en gang skriver jeg bare om de debutanter som har noe å levere. 2012 ser så langt ut til å være et bra debutantår. Hovedpersonen i Min tid kommer av Nina Vogt Østli er Hans Petter 15 år. Han har ingen venner, og blir forfulgt av Andreas og dennes kumpaner som han gjør alt for å holde seg unna for ikke å bli brutalt slått ned. Dessuten føler han seg sveket av sin far, som aldri har bodd sammen med ham og moren. Han liker ingen, ser ned på de fleste, også sin egen mor som han mener er ”pinlig enkel”. Han er sterkest alene men en dag skal han vise hvem han er. Ikke akkurat noen likandes type dette, nei!

På nettet møter han Fera, som viser seg å komme fra framtida. Og i framtida er samfunnet totalitært, med ”Rådet” som har all makt over innbyggernes følelser og handlinger. Med andre ord ganske lik de fleste andre framtidsdystopier ( eller apokalypser eller hva pokker det kalles) som har kommet ut i den seinere tid for ungdom. Fera kan fortelle at akkurat i den tida Hans Petter lever vokste det opp en diktator som altså var starten på den samfunnsorden som Fera lever under. Hvem kan det være, mon? (Ikke for å skryte, men det gjetta jeg faktisk ganske raskt, uten å røpe noe som helst her!) Og så vidt jeg skjønner må det også ha skjedd en større klimakatastrofe.

Boka er også en litt artig apropos til filmen ”Tilbake til fremtiden” og kommer også litt inn på det umulige i tidreiser og å forandre fortida. (Her er forresten min favorittscene fra akkurat denne filmen. Legg merke til han som ringer til sin fetter Chuck for at han skal høre, ha ha bare elsker det! Så kan man jo si noe om hvorvidt hvite har noe å lære svarte musikere for som alle veit var det jo som regel vært tvert imot men nå begynner vi å bevege oss litt langt fra temaet!)

Hans Petter og Fera diskuterer også ondskapen, men må vel si jeg har lest andre bøker som går dypere i akkurat denne problematikken. Boka er til tider riktig spennende, kanskje man kunne ønsket enda litt mer intensitet men absolutt en hederlig debutant som det kan være grunn til å ha forventninger til. Også Vogt Østli er klekket ut av Barnebokinstituttets utmerkede forfatterutdanning.