Bok 1 i Miss Peregrine-serien
Sjanger: Fantasy/YA
Først utgitt: 2011
Denne utgaven utgitt: 2011
Forlag: Quirk Books
Format: Innbundet
ISBN: 9781594744761
Sider: 352
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: It all waits to be discovered in Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children, an unforgettable novel that mixes fiction and photography in a thrilling reading experience. As our story opens, a horrific family tragedy sets sixteen-year-old Jacob journeying to a remote island off the coast of Wales, where he discovers the crumbling ruins of Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children. As Jacob explores its abandoned bedrooms and hallways, it becomes clear that the children were more than just peculiar. They may have been dangerous. They may have been quarantined on a deserted island for good reason. And somehow—impossible though it seems—they may still be alive. A spine-tingling fantasy illustrated with haunting vintage photography, Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children will delight adults, teens, and anyone who relishes an adventure in the shadows.
****

Jeg er litt svak for bøker med litt sære omslag, så Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children fanget naturligvis oppmerksomheten min. Her har Ransom Riggs satt sammen en fortelling av gamle fotografier og ny tekst, og det funker.

Fra han var bitteliten har Jacob storøyd lyttet til bestefarens magiske fortellinger, supplementert av en samling gamle fotografier av en svevende jente, en hund med et menneskehode, en jente liten nok til å få plass i ei flaske, en mann med brystet fullt av bier også videre. Det tok lang tid før det gikk opp for Jacob at fotografiene naturligvis var manipulert, og at de fantastiske fortellingene til bestefaren må være oppspinn fra ende til annen. På toppen av det hele begynner det å rable for bestefaren. De må låse inn våpnene hans og berolige ham når fantasien og paranoiaen tar overhånd, og Jacob føler at foreldrene hans ikke bryr seg veldig.

Så skjer det verst tenkelige, og Jacob sliter med å ikke falle fra hverandre. Han føler alle mulige følelser, men innser at han – for sin egen del – må reise til barnehjemmet der bestefaren var som liten for å få en form for følelsesmessig avslutning. Svarene han finner der, i det falleferdig huset på en vindsvøpt topp på en liten øy i Wales, er på ingen måte det han ventet.

Fog closed around us like a blindfold. When the captain announced that we were nearly there, at first I thought he was kidding; all I could see from the ferry’s rolling deck was an endless curtain of gray. I clutched the rail and stared into the green waves, contemplating the fish who might soon be enjoying my breakfast, while my father stood shivering beside me in shirtsleeves.

Ransom Riggs har skrevet en spennende fortelling. Helt fra begynnelsen av opplever jeg stemmen til Jacob som troverdig; han er på mange måter en helt vanlig tenåring med et komplekst følelsesliv. Skuffelsen var enorm da han ble gammel nok til å forstå at fotografiene umulig kunne være ekte. Han kan heller ikke forstå hvorfor foreldrene ikke er mer følelsesmessig engasjert når det begynner å gå nedover med bestefaren. Han har bare en venn, og det er mer et praktisk vennskap enn noe annet. Og sist men ikke minst henger forventningene om at han skal begynne i den enorme familiebedriften over ham som en skygge. Han er rett og slett relativt tynnslitt når hendelsene i denne boka finner sted, og jeg tror på det jeg leser.

I tillegg synes jeg Riggs er flink med skildringer. Jeg ser lett for meg stedene han beskriver (selv om jeg ikke aner om han faktisk beskriver Wales troverdig), og fotografiene setter naturligvis standarden når det gjelder inntrykkene av de beskrevne karakterene. Og det som er fint var at jeg ikke fikk med meg at dette var ekte fotografier før etter jeg hadde lest ferdig. Da jeg kikket på dem tenkte jeg ganske enkelt at “Wow. Disse ser virkelig gamle ut, de som har redigert disse er veldig flink!” Grunnen til at de ser gamle ut er jo nettopp fordi de er gamle. Forfatteren samler på gamle fotografier, og har bygget opp denne historien rundt egne og andres arkiver, og jeg lar meg imponere.

I saw the wild-haired girl standing nearby. She wore a flower-print dress that had been patched so many times it almost looked like a quilt. I went over to her and, pointing to Adam, said, “Did you make this?”
The girl nodded.
“How?”

Det er sært, og det er litt magisk. Dere som har fulgt meg over tid vet at jeg er svak for historie, og bilder og tekster (både i og utenfor kontekst) fra svunne tider er helt fantastisk i mine øyne. Forfatteren har her på mange måter klart å sette sammen en tekst som blir like sær som bildene. Så jeg likte boka, jeg gjorde det. Men jeg elsket den ikke. Og jeg vet ikke helt hvorfor, den har jo egentlig alle de komponentene som trengs. Det er et eller annet som gjør at den ikke får full pott. Hadde jeg visst hva, skulle jeg fortalt det, men dere får heller lese den selv! Kanskje jeg leste den på feil tidspunkt…? Jeg er egentlig tilbøyelig til å tro det, når jeg ikke klarer å finne noen feil med selve fortellingen. Jeg kommer uansett til å følge historien videre, det likte jeg den godt nok til.

(Kjempefin) boktrailer, regissert av forfatteren selv:

Andre bloggere om boka:
Siljes skriblerier
Quirky Girls Read
S. Krishna’s Books

Forfatter-bio:
Ransom Riggs er en amerikansk filmskaper og forfatter. Han debuterte skjønnlitterært med Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children. Han vokste opp i California og studerte engelsk litteratur ved Kenyon College og film ved University of Southern California. Han samler på autentiske, gamle fotografier, og det var slik han fikk ideen til boka du nettopp har lest om.
Hjemmeside | Wikipedia | goodreads