Hva skal en bok koste?
Spørsmålet er både enkelt og vanskelig å besvare. Spør du forbrukeren, er svaret selvsagt «minst mulig». Så la meg snu på spørsmålet: Hva er riktig pris på en bok? Ja, hva er en romans verdi i kroner og øre?
Da blir det straks vanskeligere. En fysisk bok består riktignok av papp og papir, men hva er innholdet verdt? Forfatteren har kanskje brukt et par år – eller fem – på å skrive den. Et forlag har bidratt til å forbedre teksten, gitt forfatteren motstand og gode innspill.
Så hva skal en bok koste?
Kan vi sammenligne med film? En kinobillett eller en DVD koster deg rundt hundrelappen og gir deg et par timers underholdning. En bok varer kanskje ti ganger så lenge – men den er jo ikke ti ganger så dyr. En ny CD koster kanskje 150 spenn?
Hva med vin? Hvor mye er du villig til å betale for en flaske med god vin? Eller solbriller fra Armani og Gucci? (Hvor mye betaler du egentlig for kvalitet – og hvor mye for varemerkets eksklusivitet?)
Hva er en rimelig pris for en saftig, mør biff? Og et restaurantbesøk?
Disse produktene, kan du innvende, er ikke sammenlignbare. Sant nok. En bok er en bok. Likevel … Vi forfattere møter ofte den holdning at «bøker er så dyre». Mon det?
Ja, 350 kroner for en ny hardcover er mye penger. Men – i forhold til hva? Hvorfor er en bok til 350 kroner å regne som dyr – mens et restaurantmåltid og et glass vin til samme pris ansees som billig?
Jeg har ingen fasit. Den ene hjernehalvdelen min skjønner at folk synes det er dyrt å kjøpe en ny bok til fullpris. Den andre hjernehalvdelen min innvender at man kjøper noe langt mer enn papir (eller en digital lenke). Man kjøper først og fremst innholdet.
Forhåpentlig er ikke innholdet verdiløst.
I den litterære næringskjeden er det mange som skal leve av boken: bokhandleren, forleggeren, men først og fremst forfatteren. Hvis forfatteren har brukt tre år på å skrive en bok som selger 10.000 eksemplarer, ja, så blir årsinntekten i overkant av 200.000 kroner. Såfremt boken koster 350 kroner. Hadde den kostet det halve, ville årsinntekten – ja, du kan jo regne selv.
Men selv om jeg forsvarer «høye» nybokpriser, vil jeg komme bokpriskritikerne i møte på ett punkt: Jeg synes at en bok – enten det nå er snakk om en papirbok eller en e-bok – med fordel kan ha en stadig synkende pris (etter fastprisperioden, selvsagt). Vil du lese en fersk bok av din favorittforfatter, må du som forbruker finne deg i å betale full (ofte rabattert) pris. Vil du ha den for en billigere penge, må du pent vente til den kommer i pocket. Slik har systemet fungert lenge.
Men selv pocketbøker burde – etter mitt syn – kunne selges stadig billigere etter hvert som årene går. Min 25 år gamle debutroman Ragnarok (Stien mot fortiden) koster 149 kroner i pocketutgave – akkurat det samme som pocketversjonen av Fedrenes løgner fra 2010 og Lucifers evangelium fra 2009. Som e-bøker koster de samme romanene 109 kroner. (Vel, egentlig koster de 87 kroner, men Finansdepartementet har lagt moms på e-bøker, mens papirbøker fortsatt kan selges uten moms av litteraturpolitiske grunner). For min del kunne mine eldste romaner gjerne selges vesentlig rimeligere enn mine nyere. Ja, da ARK-kjeden nylig gjenutga Sirkelens ende (2001) i hardcover, tok de bare 99 kroner for den. Helt greit for meg – boken er tross alt over ti år gammel.
I disse dager debatteres fripris på bøker versus fastpris (og boklov). To uavhengige rapporter bestilt av Kulturdepartementet – den ene utarbeidet av Oslo Economics, den andre av professorene Tore Slaatta og Helge Rønning ved Universitetet i Oslo – viser hvordan fripris på bøker lett fører til et bestselgerfokus som går på bekostning av bredden i litteraturen. Og bredde er viktig! Selv om jeg tilhører den kommersielle delen av norsk litteratur, og derfor ville tjent på et friprisregime, støtter jeg tanken om en boklov. Norge er en liten kulturnasjon, norsk litteratur er sårbar i konkurranse med internasjonale bokgiganter, og en boklov er et lite offer for å sikre fremtiden til norske forfattere og norsk bokbransje.
I debatten om fripris og fastpris for bøker står to hovedsyn mot hverandre. Vi som støtter fastpris – i praksis en regulering av bokmarkedet – gjør det ut fra en litteraturpolitisk ideologi: Vi mener at fastpris (og gjerne boklov) sikrer bredden og mangfoldet i norsk litteratur. De som støtter fripris, mener at markedet i større grad må få bestemme, at bøker er en vare på linje med alle andre varer, og at norske bøker (les: forlag) ikke fortjener noe unntak fra konkurranseloven.
Det store spørsmålet er hva kulturminister Anniken Huitfeldt mener om saken – og hvilken gjennomslagskraft hun har innad i regjeringen. Det er ingen tvil om at deler av embetsverket og politisk ledelse – særlig i Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet – er lite begeistret for tanken om en boklov. Samtidig vil en slik lov være en kulturpolitisk fjær i hatten for Huitfeldt – ikke minst hvis de rødgrønne blir skjøvet i opposisjon etter neste års stortingsvalg.
Så hva synes du en bok skal koste? Synes du prisen er for stiv, er svaret enkelt: På biblioteket kan du låne den aldeles gratis.