Sjanger: Roman
Først utgitt: 2012
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Gyldendal
Format: Innbundet
ISBN: 9788205421981
Sider: 326
Kilde: Anmeldereksemplar

****
Om boka: Karl Henrik er på sykehuset for å besøke sin døende mor, somh an har levd med hele livet. Det er likevel ikke bare sorg som fyller ham. Regine er en permittert blomsterdekoratør som nettopp har vært til sin første ultralyd. Barnefaren insisterer på abort, men selv er hun ikke så sikker. Karl Henrik lever av å skrive dialoger til den populære tv-serien Skjærgårdsliv, men får aldri sjansen til å bruke sin replikkunst i det virkelige liv. Regine har vokst opp i en stor og bråkete akademikerfamilie. Selv er hun stillferdig, og kommuniserer best med sin døve bror. I skyggen av store trær er en varm beretning om to sjenerte mennesker, en blomsterbutikk og veldig mange fine replikker.
****

Det var en hyggelig overraskelse da forfatteren av denne boka sendte meg en mail og lurte på om jeg kunne tenke meg å lese den. I det siste har jeg lest en del tunge/triste/urovekkende fortellinger, og en lettere roman av denne typen var etterlengtet uten at jeg egentlig visste det før jeg tok fatt på den. Henningsen holder det vaskeseddelen lover, og har skrevet en fin roman om kjærlighet, bagasje og familieforhold.

Regine har familiens store kunster/akademiker-skygge hengende over seg. Moren er en vakker og dannet vestkantfrue, med en evig hengiven ektemann. Tvillingene Trym og Gabriel er høyt utdannede, døve Halfdan er prest (og et velbrukt bevis på at moren er en åpen person som lar barna gjøre og tro det de måtte ønske). Planene har selvsagt alltid vært store for Regine, men hun har ikke følt noe kall. Hun jobber i en blomsterbutikk med økonomiske problemer, og pusler med noe så pseudovitenskapelig som astrologi. Ikke har hun slått seg ned med mann og barn heller, men etter et lidenskapelig forhold med kjekke Peter, har hun blitt gravid. Peter krever abort, men Regine føler noe annet.

– Ta det bort, det er det eneste fornuftige. Hører du? Jeg har familie. Du vil garantert få familie. Og faktum er at det er vanskeligere for en som er alenemor. Menn vil ikke ha vedheng. Du skjønner hva jeg mener. Og jeg kan ikke ha noe med barnet å gjøre. Det forstår du vel? Du er alene. Og det er tøft. Det er tøft å ha barn, Regine. Og enda tøffere ikke å ha noen å dele det med.

Samtidig lever Karl Henrik sin forutsigbare tilværelse som manusforfatter til den populære såpeserien Skjærgårdsliv, med makkeren Frederick som er ansiktet utad. Når han er ferdig på jobb, er det rett på sykehuset for å besøke sin døende mor. Det har aldri vært noen andre enn Karl Henrik og moren. Han har aldri hatt nære venner, de få forholdene han har hatt har blitt sabotert av forholdet hans til moren. Som et resultat har han blitt en person som passer inn minst en generasjon tidligere enn sin egen. Og denne pussige skruen lirer fra seg lidenskapelige såpereplikker på TV, men famler i virkeligheten.

– For å være ærlig, Karl Henrik: Jeg synes moren din har vært syk bestandig, jeg. Hver gang du skal et eller annet, så blir hun syk.
Karl Henrik stoppet å skrive. Han følte seg satt ut av denne direkte, ondsinnede bemerkningen, ja, han tolket den slik. Men replikkene ville ikke forme seg i hodet hans. Frederick fortsatte mens Mac-en startet opp:
– Moren din kan ligge syk i årevis, for alt du vet, de kan være ganske seige når de ligger på det siste.
Karl Henrik valgte å overhøre kommentaren.

Så møtes altså Regine og Karl Henrik, med like mye bagasje, og spørsmålet blir om de klarer å fortsette ferden sammen.

Dette er som nevnt en fin roman. Den passer vel inn under det såkalte “dameroman”-begrepet (uten at det nødvendigvis har noen negativ bismak), og kan fort vekk bli blant årets største strandlektyre, tror jeg. Teksten fløt fint fremover, vekslingen mellom Karl Henrik og Regines stemmer var velgjort. Enkelte av karakterene rundt hovedpersonen ble kanskje litt i flateste laget, dersom jeg skal pirke litt. Peter er en vandrende klisjé, men på den annen side stod han på mange måter i fin kontrast til for eksempel Karl Henrik. Frederick kunne vi godt ha hørt litt mer om, han er en karakter som først fremstår ganske Peter-aktig, men som skinner litt senere. Trym og Gabriel er lite utviklet, og moren deres fremstår også ganske ensidig. Men det er jo litt begrenset for hvor mye plass som kan vies til mindre sentrale karakterer i en sånn roman, så jeg vet ikke om jeg nødvendigvis synes at endringer hadde gjort seg… Dessuten synes jeg at særlig situasjonen til Karl Henrik og moren er såpass tung og godt utviklet at det veier opp for overfladiske mangler andre steder.

Lettlest, litt morsom, litt trist, litt dramatisk og litt klam. Alt ligger til rette for en fin leseopplevelse med I skyggen av store trær.

Andre bloggere om boka:
Knirk
Beathes bokhylle

Forfatter-bio:
Kristine Storli Henningsen (f. 1974) er en norsk forfatter og journalist. Hun har tidligere skrevet serieromaner for Schibsted forlag, og I skyggen av store trær er hennes første enkeltstående roman. Hun bor i Drammen med mann og tre barn.
Blogg | goodreads