Dagbladet hadde en artikkel i går om enkelte foreldres utlevering av sine barn på sosiale medier.

Helt siden jeg startet denne bloggen har jeg vært klar på en ting: ingen av mine nærmeste nevnes her eller få bildet sitt publisert her uten at jeg har bedt om lov først. Dermed har det aldri vært publisert noen bilder av min nære familie her, og de eneste gangene noen i familien er blitt nevnt, er de ikke blitt omtalt ved navn, og det kommer aldri til å komme feriebilder her eller bilder av noen familiemedlemmer i festlige lag.
Det er ganske enkelt fordi de ikke har noe med denne bloggen å gjøre. Jeg skriver ikke om private ting, annet enn det som foregår på skrivestua, og det er strengt tatt det jeg jobber med, så …

Kanskje det bare er meg … har hele tiden vært et sted der jeg kan skrive om det som måtte falle meg inn til enhver tid, og jeg vil at de som betyr mest skal slippe å måtte forholde seg til det. Kort sagt: på denne bloggen finnes de (nesten) ikke.
(Den lille parentesen er der fordi en er blitt nevnt noen ganger, men ikke ved navn.)

OK, så har man de fullstendig uten sperrer, som legger ut statusoppdateringer der de skjeller ut ungene sine, eller bilder av badene småbarn, og da tenker jeg at det er jo greit … så lenge de samtidig skriver en detaljert dagbok om sitt liv og legger den ut på nettet også. Eller tar bilder av seg selv nakne på badet, og legger det ut på nettet etterpå.

I forbindelse med dette har altså Dagbladet skrevet en reportasje, og den har jeg egentlig ikke noe å si på. Det eneste jeg stusset over var at det er sitert en psykolog i artikkelen, sammen med noe som i hvert fall jeg fikk inntrykk av var et bilde av psykologen.

Men … er hun ikke litt i yngste laget?