En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?
Jeg er i disse dager midt i eksamner, og en av dem dreier seg om det romerske rikets nedgang og fall. Det finnes ørten tolkninger og teorier om hvordan og hvorfor historiens mest imponerende imperium takket for seg, og Peter Heather må vel kunne sies å være en av tungvekterne i debatten. Grovt sett kan man vel dele historikerne i to avdelinger, der den ene delen mener at dreier seg om et fall, altså at Romerriket falt fra sin storhet og forsvant, mens den andre gruppen er tilhengere av at det skjedde en overgang fra en ting til noe annet: altså ikke noe fall, bare en mer eller mindre uunngåelig forandring mellom to likeverdige perioder. Peter Heather er blant dem som mener at det var et fall, og det er dette han argumenterer for i The Fall of the Roman Empire, som har blitt meget godt mottatt av kritikere.
Dagens smakebit er fra kapitlet om Romerrikets begrensninger, nærmere bestemt hvor stort det faktisk var når vi husker at de hverken hadde e-post, biler, fly eller tog. Det er ikke bare-bare å sende en beskjed fra England til Egypt når den må leveres for hånd. Noe kunne fraktes opp og ned elver, men ofte måtte man enkelt og greit sette seg på hesteryggen og reise. Utdraget er fra side 107:
Looking at the map with modern eyes, we perceive the Roman Empire as impressive enough; looked at it in fourth-century terms, it is staggering. Furthermore, measuring it in the real currency of how long it took human beings to cover the distances involved, you could say it was five times larger than it appears on the map. To put it another way, running the Roman Empire with the communications then available was akin to running, in the modern day, an entity somewhere between five and ten times the size of the European Union. With places this far apart, and this far away from his capital, it is hardly surprising that an emperor would have few lines of contact with most of the localities that made up his Empire.
