I dag er jeg veldig glad for å kunne ønske Sarah Winman velkommen til bloggen min:
Sarah Winman er fra Storbritannia og vokste opp i Essex. I dag bor hun i London. Hun er utdannet ved Webber Douglas Academy of Dramatic Art, og har arbeidet innen både film, TV og teater. Hun har blant annet spilt i store produksjoner som The Forsyte Saga.
Saras talenter strekker seg imidlertid lenger enn til skuespill, og i 2011 debuterte hun også skjønnlitterært med boken Da Gud var en kanin. Boken ble raskt en bestselger i Storbritannia, og har solgt flere hundre tusen eksemplarer siden utgivelsen. Den har også vunnet flere priser. Denne våren kom også boken ut på norsk:
Da Gud var en kanin er en oppvekstroman, en roman om en spesiell familie, om å høre til, om å finne seg selv og om 11. september 2001. En bok med mange lag, og med mange temaer.
Her kan du lese om hvordan Sarah fikk ideen til denne boken, og hvorfor hun blant annet ønsket å skrive om vold og om 11. september 2001.
Hvordan fikk du ideen til Da Gud var en kanin?
Boken kom i flere etapper, og den ferdige boken er ikke slik som jeg i starten så for meg at den ville bli. Det ferdige produktet har steget frem fra mange lag og skjønnheten som kommer frem gjennom utallige omskrivninger og omarbeidelser. Jeg begynte med et bror – søster forhold, og visste at broren skulle være homofil. Jeg visste også at familien etter hvert skulle flytte til Cornwall, og jeg visste at 11. september 2001 skulle være med i slutten av boken. Jeg visste at det skulle være med en bestevenninne, selv om jeg ikke visste at hun ville komme til å spille en så sentral rolle i boken som det hun gjør.
Du tar for deg mange ulike temaer i boken, blant annet vold. Hvorfor valgte du å skrive om dette, og hvorfor følte du behov for å skrive om 11. september 2001?
Det var hele tiden meningen at hendelsene som fant sted den 11. september skulle være en del av boken fordi de representerer et så definerende øyeblikk i mitt og mange andre menneskers liv. Det var et «JFK – øyeblikk», og helt umulig å overse. Jeg følte absolutt ikke at jeg ikke hadde rett til å skrive om det, men selvsagt, når det kommer til en så stor og internasjonal hendelse så har man også et stort ansvar som forfatter, og man må alltid la seg lede av respekt og aktelse.
Jeg leste flere av rapportene fra 11. september. og mange øyenvitneskildringer, og så hev jeg alt unna og skrev om hva jeg, Sarah, gjorde den dagen. Turen Elly tar inn til London, når hun kjøper billetter for å se på Vermeer – utstilling for så å gå til Bar Italia i Soho for å drikke kaffe var akkurat det samme som jeg gjorde den dagen – alt er likt helt frem til telefonsamtalene jeg tok for å høre om vennene mine var i sikkerhet. Etter dette har jeg basert meg på historier fra venner, eller andre øyenvitneskildringer. Men, det er viktig for meg å legge til at boken ikke handler om 11. september. Bokens bakteppe er hele tiden vold: politisk vold, vold i hjemmet, seksuell vold, John Lennons død, Prinsesse Dianas død. Ved å fremheve disse øyeblikkene som starter i 1968 og kuliminerer i 11. september 2001 håper jeg å vise hvor meningsløst vold er, spesielt når den blir sidestilt med kjærligheten i en slik utholdende familie.
En del av historien i boken finner sted i Essex og i Cornwall hvor du vokste opp. Gjør du bruk av egne minner i denne boken?
Selv om boken ikke er biografisk, er den personlig farget av stedene hvor jeg bodde i barndommen min, og hendelsene som skjedde i livet mitt. Det betyr ikke at jeg var protagonisten i disse historiene, men historiene ble hos meg. Og selv om dette er en oppdiktet fortelling, ville jeg at boken skulle føles som en biografi.
Hva var det vanskeligste i arbeidet med denne boken?
For å si det enkelt: Ikke være for tydelig, men la leseren fylle inn det som står mellom ordene.
Selv om boken tar for seg en del alvorlige temaer, er det også en lysere tone i den, og en slags uskyld. Var det viktig for deg å ha med de to siste tingene når du skrev?
Jeg var faktisk ikke bevisst på det. Det høres kanskje veldig simpelt ut, men alt jeg gjorde var å skrive. Jeg skrev for meg selv. Jeg leste det jeg hadde skrevet høyt, og hvis det hørtes troverdig og ærlig ut så beholdt jeg det. Jeg har vært skuespiller på TV i mange år, og er veldig godt kjent med dårlige tekster. Å lese sin egen tekst høyt er utrolig nyttig. Jeg skrev ikke for en leserskare eller bekymret meg over bokens tone. Jeg har en naturlig mørk humor som heldigvis balanserer ut det vonde i livet.
Elly kaller sin kanin «Gud», men vil du si at boken også handler om kristendom?
Absolutt ikke. Det finnes enkelte syn på åndelighet i boken, men den handler ikke om en formell religion.
Du har sagt at du leste mye da du skrev denne boken. Var det noen spesielle forfattere som inspirerte deg?
Mine favorittforfattere er John Irving, Tim Winton, Toni Morrison, Jeanette Winterson, Sarah Waters, William Boyd, Patrick Gale, Edmund White.
Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Sarah Winmann.
Jeg leste Da Gud var en kanin for en tid tilbake, og synes romanen var helt herlig. Det er en bok som har mange sider ved seg, og som jeg anbefaler på det varmeste.
Her kan du se et intervju med forfatteren:
