Sjanger: Roman (ungdom)
Først utgitt: 2010
Denne utgaven utgitt: 2011
Forlag: Aschehoug
Format: Innbundet
ISBN: 9788203253393
Sider: 216
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: 14-årige Raphael bor på en søppeldynge. Hver dag leter han etter ting han kan tjene litt penger på. Men så blir hans verden snudd på hodet. Raphael finner noe veldig spesielt og veldig mystisk. Så mystisk at han bestemmer seg for å beholde det selv når politiet tilbyr en pen sum i finnerlønn. Snart må Raphael og vennene hans Gardo og Rat løpe for livet. De må bruke all sin kløkt og sitt mot for å holde seg unna sine forfølgere, og det er opp til de tre gateguttene å løse mysteriet og ordne opp i en forferdelig urett. “Trash” er en utrolig spennende og sterk historie om fattigdom, vennskap, håp og mot til å endre eget liv.
****

Jeg falt pladask for omslaget på denne boka. Ved første øyekast ser man tre barn på toppen av et fjell. Når man kikker nærmere, ser man at det er et fjell av søppel, og det blir klart at dette nok ikke er snakk om barn som var så heldige å vokse opp som folk flest her i Norge.

Raphael, Gardo og Rat bor på en søppeldynge et eller annet sted som for eksempel kan være på Filippinene. Dag inn og dag ut roter de gjennom søpla for å finne noe de kan selge eller i det minste ha bruk for. Problemet er bare at vanligvis finner de bare stupp pakket inn i papir. Stupp er menneske-dritt, for å si det enkelt, og i et land der mange husstander (i den grad de kan kalles “hus”) ikke har innlagt vann, er alternativet å kaste slikt i søpla. Så hovedpersonene graver seg bokstavelig talt gjennom dritt for å finne noe brukbart. Hver eneste dag.

Og det finner Raphael plutselig. Han finner en liten veske med en lommebok som inneholder 1100 pesos, noen ID-kort og en blank, liten nøkkel. 1100 pesos er mye penger for en som i beste fall kan tjene et par hundre på å grave frem plastikk o.l., og han jubler. Inni seg, vel og merke, for det er ikke noe sjakktrekk å fortelle alle at man fant 1100 pesos. Men i kveld blir det altså ordentlig mat til ham, tanta og fetterne som alle bor tett i tett i et lite skur på søppelplassen. Kvelden er knallfin, helt til politiet dukker opp.

De er på jakt etter en lommebok som dessverre havnet i søpla, og det er veldig viktig at de finner den. Raphael skjønner plutselig at han har funnet noe viktig, spesielt når politiet lyser ut titusenvis av pesos til den som finner veska og betaler alle i området timeslønn for å lete etter den. Og nettopp av den grunn, vil ikke Raphael gi den fra seg. Om politiet er villig til å gi så mye penger for den, må det dreie seg om noe stort og viktig. Bare så det er klart: Politiet har ikke noe problem med å hverken banke opp eller drepe (fattige) folk. Men hva er det som er så viktig?

Sammen med Gardo og Rat begir 14-åringen seg på en reise som ruller opp tvilsom politikk, korrupsjon, urettferdighet og drap.

Smokey Mountain. Klikk på bildet for å komme til kilden.

Det skrives aldri rett ut at vi befinner oss på Filippinene, men forfatteren bor i Manila, og trekker frem Smokey Mountain ved et tilfelle. Smokey Mountain er kallenavnet på en søppeldynge i Manila (nå stengt), og navnet kommer av de høye temperaturene som brukes når søppelet brytes ned. I følge Wikipedia bor (bodde?) det omkring 30 000 mennesker her, og mange har omkommet enten pga branner eller etter å ha blitt knust av søppel. FN anslår at ca 20 millioner mennesker i Filippinene lever som Raphael, Gardo og Rat gjør i denne romanen.

Historien fortelles gjennom korte kapitler forfattet av de forskjellige karakterene. De tre guttene forteller det meste av fortellingen, men også andre slipper til der Raphael, Gardo og Rat ikke vet hva skjedde. Dette er i utgangspunktet en fin måte å fortelle akkurat denne historien på, men jeg synes ikke Mulligan klarer å skille nok mellom stemmene. Når det fortelles i jeg-form, hadde jeg forventet å høre mer forskjell mellom den britiske veldedighetsarbeideren, presten og Raphael. Jeg måtte stadig bla tilbake for å finne ut hvem av jeg-ene det var som snakket, og det ødela litt. Det kan hende at dette er noe som har skjedd i oversettelsen, jeg vet ikke.

Men selv om stemmene ikke var forskjellige nok, er romanen god. Det setter fokus på en virkelighet som er vanskelig å forestille seg for priviligerte mennesker som oss selv her oppe i nord, og ikke minst på empati og lojalitet – når man har lite, deler man det man har med andre som har lite. Det er på mange måter en trist historie, men jeg satt ikke igjen med en trist følelser etter å ha lest den. Nei, jeg vil vel heller kalle det en varm følelse. Kjærlighet, vennskap, medmenneskelighet og empati er i fokus, fortalt med et trist bakteppe som dessverre er realitet for mange mennesker.

Og om du ikke synes omslaget var spesielt fint til å begynne med, kommer du i allefall til å smelte litt når du har lest ferdig boka. Nydelig. Det er en lettlest bok for ungdom, og jeg anbefaler den videre til tross for de nevnte manglene.

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Ungdomsboka
Buskerud leser
Solgunn sitt
Bokelskeren

Forfatter-bio:
Andy Mulligan vokste opp i London. Han jobbet som teater-direktør i England i ti år før noen reiser til Asia gjorde at han utdannet seg til lærer isteden. Etter dette har han undervist i engelsk å drama i for eksempel India, Brasil, Storbritannia og Filippinene. Nå bor han i Manila (Filippinene) og Storbritannia. Hans første bok var Ribblestrop, som ble utgitt i 2009.
Hjemmeside | goodreads