En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Nå leser jeg ei bok som ramlet ned i postkassa mi fra Cappelen Damm, nemlig Begynnelsen på et farvel av Ayad Akhtar. Vaskeseddelen frister med følgende: Lenge før han så henne første gang var Haya forhekset av Mina. Morens bestevenninne fra Pakistan er legendarisk i familien Shah. Hayat har hørt utallige historier om hvor vakker, klok og from Mina er. Og da han får høre at hun skal komme og bo hos dem i Amerika, kan han nesten ikke tro sit eget hell. Det Hayat ikke vet er at Mina må forlate Pakistan fordi mannen hun giftet seg med tre ganger har sagt ordene ‘Jeg skiller meg fra deg’. Det vil si: Han har ikke engang sagt dem til henne, de kommer pr. brev mens hun ligger på sykehuset etter å ha født deres sønn. Han skal hun få beholde til han er sju, da vil faren ha ham. Så Mina må bort, så langt unna hun kan komme. Hayats far er langt mindre entusiastisk enn sønnen ved tanken på Mina. Han er lege, og han vil leve så sekulært som mulig. Han vil ikke ha en from og ulykkelig kvinne til i huset. Allerede føler han seg presset til å holde mer på gamle skikker enn han egentlig ønsker. Hayats mor vil ikke integreres i det amerikanske samfunnet, men holder krampeaktig fast ved det hun kjenner, tradisjonene fra et annet land og en annen tid.

Smakebiten er fra side 55:

De fleste muslimske barn på min alder hadde allerede hørt de historiene fra Muhammeds liv som hun fortalte meg. Men ingen av foreldrene mine var spesielt religiøse, så jeg hadde hørt mer om alle elskerinnene til faren min enn om noe annet. Innerst inne var mor en troende, men alle årene hun hadde levd sammen med far – som mente at religion var for idioter – hadde lært henne å holde sine religiøse impulser i sjakk. Ifølge min mor kom fars antipati mot troen av at moren hans hadde brukt gudfryktigheten til å mishandle barna sine. Hun slo dem når de skulle stå opp til morgenbønnen, og nektet å gi dem mat hvis de ikke brukte flere timer hver dag på religiøse stunder.