Nå har jeg altså i seks år drevet med denne bloggen, en av de utallige mer eller mindre utskjelte litteraturbloggene hertillands.
Og fankern heller.
ER denne bloggen nødvendig?
Nei.
Har jeg virkelig ikke NOE annet å foreta meg?
Jo.
Er det ikke ganske nerdete å holde på med noe som er så til de grader i tråd med det jeg holder på med på jobb?
Jo.
Så hvorfor driver jeg da med dette år ut og år inn?
Pokker så godt spørsmål.
Om jeg ikke kunne ha lest meg litt opp på litteraturteori?
Hadde sikkert gjort seg.
Eller i hvert fall lært meg kommareglene?
Joa.

Men – til min forundringer ser jeg jo at denne bloggen fremdeles må ha noen lesere.

Så : for å si det med Sam and Dave: Takk og takk alle som en!