Fjerde bok om og med Bjørn Beltø. Den første boka elsket jeg, den andre likte jeg ikke så godt, den tredje koste jeg med. Og denne? Rar opplevelse. Jeg slukte de 300 første sidene, og så ramlet jeg helt av. Det ble for mye historiske detaljer (som egentlig er hele grunnen til at jeg liker disse bøkene), for mange menn(esker) så jeg gikk i surr hvem som var hvem, og kan hende det var fordi jeg plutselig ikke kunne lese så intensivt – men hele gløden forsvant etter tre hundre leste sider. Så da sovna jeg.
Har ikke tenkt til å si så mye om denne boka, men jeg anbefaler gladelig Tom Egeland til folk som liker spenning, historisk drama med en tvist av De Store Mysteriene. Han har et eget grep, originale ideer og Bjørn Beltø er seg selv lik, selv om jeg aner en smule modning i fyren denne gangen. Språklig synes jeg denne boka er bedre enn de forrige, det er mer spenst, variasjon og frodigere språk.