En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Nå holder jeg på med den siste boka til Aravind Adiga, nemlig Siste mann i tårnet. Han vant Bookerprisen i 2008 for romanen Hvit tiger, som jeg har hørt mye pent om. I Siste mann i tårnet forteller han om et borettslag som forpurres av muligheten for å tjene penger:

I Vishram Housing Society bor en samling borgere av alle slag, alle religioner og yrkesretninger er representert i denne middelklasseblokka. Problemene er små: Vannet virker bare et par timer om dagen og taket står stadig i fare for å blåse av, men alt i alt er det et fredelig og lykkelig hjørne av Mumbai. Blokkas ubestridte leder er Masterji, en pensjonert lærer som gir blokkas unger spesialundervisning i ledige stunder.
Men idyllen skal ikke vare. Shah har bestemt seg for at blokka skal jevnes med jorda og et nytt Shanghai skal reise seg som en fugl Føniks fra støvet. Dette skal være et monument over hans liv. Han forlot landsbyen der han ble født for å ‘bli til noe i byen’, og han har steget til topps i giftstøvet som omgir indisk byggebransje. Nå er helsen hans ødelagt, men han har et siste mål: Shanghai i Mumbai. Bare Masterji står i veien, han nekter nemlig å godta den svimlende summen Shah tilbyr og dermed er slangen kommet inn i paradis.
Naboer og venner blir raskt fiender i kampen om rikdommen Shah har lovet dem og høyt respekterte Masterji er ingenting lenger annet enn en sta og dum gammel mann som står i veien for fellesskapets beste…

Spennende konsept, men etter å kommet ca halvveis må jeg si at den er overraskende treig. Føler liksom at jeg allerede visste alt det jeg har lest så langt utifra vaskeseddelen… Men jeg er optimistisk og satser på at den tar seg opp nå de siste par hundre sidene. Smakebiten er fra side 120 og illustrerer godt forfatterens litt skarpe humor:

I tempelet var det fullt, slik det pleide å være hele dagen, men den hellige Ganesha var mottakelig for det frie markedets logikk, så en “ekspresskø” for dem som kunne betale femti rupier per hode, fikk dem hurtig inn i helligdommen, alle tre.