Sjanger: Roman
Først utgitt: 2011
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Format: Innbundet
ISBN: 9788202329266
Sider: 473
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka: I Vishram Housing Society bor en samling borgere av alle slag, alle religioner og yrkesretninger er representert i denne middelklasseblokka. Problemene er små: Vannet virker bare et par timer om dagen og taket står stadig i fare for å blåse av, men alt i alt er det et fredelig og lykkelig hjørne av Mumbai. Blokkas ubestridte leder er Masterji, en pensjonert lærer som gir blokkas unger spesialundervisning i ledige stunder.
Men idyllen skal ikke vare. Shah har bestemt seg for at blokka skal jevnes med jorda og et nytt Shanghai skal reise seg som en fugl Føniks fra støvet. Dette skal være et monument over hans liv. Han forlot landsbyen der han ble født for å ‘bli til noe i byen’, og han har steget til topps i giftstøvet som omgir indisk byggebransje. Nå er helsen hans ødelagt, men han har et siste mål: Shanghai i Mumbai. Bare Masterji står i veien, han nekter nemlig å godta den svimlende summen Shah tilbyr og dermed er slangen kommet inn i paradis.
Naboer og venner blir raskt fiender i kampen om rikdommen Shah har lovet dem og høyt respekterte Masterji er ingenting lenger annet enn en sta og dum gammel mann som står i veien for fellesskapets beste…
****

Denne boka falt ned i postkassa mi for en tid tilbake, og konseptet fristet. Aravind Adiga, som vant Bookerprisen for romanen Hvit tiger i 2008, har her skrevet en roman om hva penger kan gjøre med forholdet mennesker i mellom. Dessverre føltes det som om denne boka var altfor lang i forhold til det som faktisk ble fortalt.

Vi befinner oss altså i et fattigere strøk i utkanten av slummen i Mumbai, India. I borettslaget Vishram Housing Society finnes en rekke mennesker som kommer godt overens. Til tross for at de ikke har tilgang til vann hele dagen, og for at vannskader kryper inn i leilighetene samtidig som at risikoen for at taket skal fly av, er livet helt greit. Ungene i blokkene får privatundervisning av gamle Masterji i 3A, og Masterji spiser middag med Mr. og og Mrs. Pinto i leiligheten under etter at kona hans døde for nærmere et år siden. Mr. og Mrs. Rego i 3C har en tilbakestående sønn, Ramu, men prøver å gjøre det beste ut av det. I 3B, vis-a-vis Masterji bor unge Ms Meenakshi, som man tror er journalist. Eiendomsmekleren Mr. Ajwani bor med familien sin i 2C. Nettkafé-eieren Ibrahim Kudwa bor i 4c med familien sin, mens  I 4A bor borettslagets formann og hans familie. I tillegg er vaktmannen Ram Khare og vaskedamen Mary med i bildet. Det er altså en salig blanding mennesker her.

Så kommer et lukrativt tilbud om å kjøpe opp borettslaget fra eiendomsbaronen Mr. Shah. Han er syk, og vil forvandle området til selve livsverket sitt, så han tilbyr beboerne en svimlende sum på omkring 2 millioner norske kroner per leilighet. Det er ikke akkurat hverdagskost i et fattig strøk som dette, og de fleste hiver seg på idéen av ulike grunner. Men Masterji, den gamle læreren som har høstet stor respekt fra de andre beboerne, motsetter seg tilbudet. Han har ikke lyst. Og jo mer folk presser, jo mindre har han lyst, og jo mer desperate blir de andre beboerne. Siste mann i tårnet er en studie i medmenneskelighet og det penger kan gjøre med menneskers prioriteringer.

Og dette kunne ha blitt riktig så bra. Det kunne ha vært overraskende, hjerteskjærende, morsomt, skummelt og guffent. Men det ble ikke sånn. Jeg fikk litt problemer med flere ting. Det første var at over halvparten av boka var lite mer enn en lengre gjennomgang av vaskeseddelen, og at det ikke ble noen overraskelser underveis. Joda, vi ble riktignok litt bedre kjent med de forskjellige beboerne, men i og med at boka også har en liste over karakterene helt i begynnelsen, så faller det litt igjennom. Utifra det jeg allerede har lest på vaskeseddelen, vet jeg at Masterji motsetter seg tilbudet. Jeg vet også at Shah har et personlig ønske om akkurat dette området, og at desperasjon blant de andre beboerne er et faktum. Så hvorfor brukes det rundt 250 sider på dette?

På dette punktet kan vi selvsagt skylde på vaskeseddelen og ikke fortellingen. Men det var ikke det eneste problemet mitt. Jeg slet nemlig med å få sympati for Masterji. Absolutt alt lå til rette for at Masterji skulle kunne vekke sympati med sitt vanskelig forhold til sønnen, og minnene om den avdøde kona og datteren, men… sånn ble det ikke. Jeg fikk mer sympati med alle de andre, jeg – og det er jo litt kjipt med tanke på at boka handler om den siste mannen i tårnet. Jeg forstår hvorfor han blir vrang, men jeg tar nesten ikke hans parti i det hele tatt. Og det synes jeg var litt feil i forhold til tematikken.

Det blir dermed noe uheldig når jeg både opplever at fortellingen er forutsigbar OG at den siste mannen i tårnet er en selvopptatt og vanskelig gammel gubbe. Det sentrale spørsmålet Adiga tar for seg må vel kunne sies å være hvor langt man er villig til å gå på bekostning av en annen når det finnes en enorm belønning der ute. Svaret på det får du eventuelt lese deg til selv, men min konklusjon er at denne boka er omtrent dobbelt så lang som den trenger å være og halvparten så slagkraftig som den kunne ha vært. Men det er mulig det er meg det er noe galt med, for den har relativt gode tilbakemeldinger på for eksempel goodreads.

På den positive siden liker jeg forfatterens sans for humor, og han kan uten tvil skrive. Her og der sender han ut sleivspark til korrupsjon, og tematikken er definitivt interessant. Potensialet for en sterk, tragikomisk fortelling er tilstede, og den er verdt et forsøk. Mulig det bare er jeg som er vanskelig. Jeg hadde vel håpet på en eller annen form for tvist, eller overraskelse, eller en sterk sympati for den ene eller den andre. Kanskje du finner det?

Andre bloggere om boka:
S. Krishna’s Books
Tia’s Book Musings

Forfatter-bio:
Aravind Adiga (f. 1974) er en indisk forfatter som har bodd i Australia, USA og Storbritannia i tillegg til India. Han studerte engelsk litteratur ved Columbia University og Magdalen College. Han mottok Bookerprisen for romanen Hvit tiger i 2008, og gav ut romanen Mellom attentatene i 2010.
Hjemmeside | Wikipedia | goodreads