Langt inni de østfoldske skoger ligger en liten gul hytte. Uten strøm og innlagt vann, men med en hel del klegg, utgjorde denne lille plassen et ferieparadis for en femåring med blonde fletter på slutten av 80-tallet.
Inni den lille gule hytta var en liten gul stue, og i stua på en rustrød hylle over en rustrød slagbenk sto en liten gul bok, fillete i ryggen og elsket skvær i hjel. Akkurat denne sommeren for 22 år siden løftet storesøster den lefsete boken ned fra den rustrøde hylla og begynte å lese høyt. Hun leste om bil-gale padder, britiske gnagere i fløyelsjakker og bryske grevlinger med antisosiale tendenser. Det hele var en eventyrverden som duftet av siv og piknikkurver og ble en drøm å lytte til når man lå under et vatt-teppe som snarere duftet lett av musetiss.
Lite visste den lille lysluggete femåringen da at denne britiske klassikeren ble elsket av den amerikanske presidenten Theodor Roosevelt da den ble utgitt i 1905. Hun visste heller ikke at dette sommerminnet skulle vekkes til live da hun ser en genial filmadapsjon av boken 18 år senere, en tegnefilm der Michael Palin har stemmen til rotta med fløyelssjakett. Enda mindre visste jeg, jenta med museflettene som ikke lenger er gule, at denne filmen skulle få meg til å velge å skrive masteroppgave i litteratur om nettopp den gamle lefsa: The Wind in the Willows (Det suser i sivet på norsk) av Kenneth Grahame. I dag er denne boka blitt essensen av sommer for meg.
Ingela
Arkivert i:Boktips, Skjønnlitteratur, Sommerminne Tagged: det suser i sivet, kenneth grahame, Sommerminne, the wind in the willows 