Sjanger: Dokumentar/Krim fra virkeligheten
Først utgitt: 2011
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Gyldendal
Format: Heftet
ISBN: 9788205426009
Sider: 358
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka: Fredag 14. mars 2008 går alarmen i et studentkollektiv i London. Den 23 år gamle Martine Vik Magnussen gir ikke lyd fra seg, og stadig mer desperate venninner sender henne meldinger på Facebook: «Hvor er du? Kommer du hjem?» Meldingene blir aldri lest, for Martine ligger voldtatt og kvalt i en kjeller midt i byen. Inntullet i Farouk Abdulhaks laken. I Martine. Jakten på rettferdighet kaster journalist Marianne Vikås nytt lys over saken. Hun følger den livsglade Martines siste dramatiske timer, oppveksten på Nesøya i Asker og familiens sorg over å miste en datter og søster på verst tenkelig vis. Vikås beskriver også Odd Petter Magnussens utrettelige kamp for rettferdighet for sin datter og for at myndighetene i Jemen skal utlevere rikmannssønnen Farouk Abdulhak, foreløpig beskyttet av en mektig far og manglende utleveringsavtaler.
****

Jeg tror de aller fleste av oss kjenner til denne saken. Den norske studenten Martine Vik Magnussen ble voldtatt, drept og slengt blant søppel i en kjeller i London våren 2008. Mannen alle bevisene peker mot er rikmannssønnen Farouk Abdulhak, som kom seg ut av Storbritannia og til Jemen før noen fikk reagert. Der beskyttes han ikke bare av en grunnlov der det heter seg at ingen jemenittiske borgere skal utleveres til noe annet land – han beskyttes også av et gjennomkorrupt system og sin meget velstående far, forretningsmannen Shaher Abdulhak. Både Martines familie, diverse mennesker som har jobbet med saken og en stor mengde andre tilfeldige som har latt seg berøre av saken har siden den skjebnesvangre måneden i 2008 forsøkt å få rettferdighet.

Bare så det er sagt: Rettferdighet har fortsatt ikke blitt oppnådd. Det er ingen lykkelig slutt i denne boka der morderen blir tatt og balansen er gjennopprettet. Sakens hovedmistenkte er fortsatt på frifot, og selv om han etter endel om og men ble etterlyst av Interpol, kan han fortsatt klare å reise rundt ganske fritt med falske pass og papirer.

Forfatter og journalist Marianne Vikås har med denne boka gjort et solid stykke arbeid. Det er klart som dagen at det ligger mye research til grunn for dokumentaren, som i den nye utgaven har fått et helt nytt kapittel til slutt. Hun har uten tvil brukt mye tid på å snakke med mennesker som på et eller annet vis er knyttet til saken (også i Jemen), og har puslet sammen et så komplett bilde som mulig av det som skjedde den 14. mars og tiden etterpå. Samtidig har hun tegnet et portrett av en livsglad men tankefull, ung student med stor rettferdighetssans og livet foran seg.

Særlig faren til Martine, Odd Petter, har kjempet en tidvis bitter kamp mot byråkrati på et nivå som stadig befinner seg oppe i internasjonal storpolitikk. Han har skrevet brev, vært i møter, ringt hit og dit – både nasjonalt og internasjonalt. Han har forhørt seg med eksperter på landet, fått en grundig kjennskap til både Jemen som stat og hvordan situasjoner bør håndteres mellom to land og kulturer som er så forskjellige som Jemen og Norge. Og midt i denne mildt sagt kompliserte og ytterst vanskelig kampen, har han blitt kontaktet av internasjonale paramilitære grupper som gjerne hadde tatt på seg jobben å hente Farouk ut av hvor enn han befinner seg ved å ta i bruk lyssky midler. Prislappen? Kanskje et par hundre tusen kroner. Farouk hadde blitt revet ut av gjemmestedet sitt og stilt til ansvar for det han mest sannsynlig har gjort. Men Odd Petter har pent avslått alle slike tilbud. Han vil ikke gjøre det på denne måten. Han vil ikke synke ned på det nivået. Han er ikke ute etter hevn, han er ute etter rettferdighet. Og dessverre har det så langt vist seg å være en kamp mot vindmøller i Martine-saken.

Vikås har som sagt gjort godt rede for handlingsforløpet. Hun gir også en innføring i jemenittisk kultur, og forretningsforbindelsene til Shaher Abdulhak (som har fått seg en knekk etter denne saken, bare så det er nevnt), så vel som familielivet til den mistenkte generelt. Frustrasjonen i situasjonen er til å ta og føle på, og jeg tror at Martine-saken rokker ved rettferdighetssansen til oss alle sammen her vi sitter i rettstaten Norge og forventer at man må stå til ansvar for det man har gjort. Noe så enkelt som en landegrense står mellom rettferdighet og urettferdighet.

Det blir i det store bildet litt irrelevant å pirke på denne skildringen, men jeg gjør det allikevel. Språklig synes jeg den kunne vært litt spenstigere. Ord og uttrykk ser ut til å komme i flokk i blant, som for eksempel “Som hun/han [gledet seg e.l…]!” og “Per i dag”. Får da litt inntrykk av at forfatteren har kommet på et godt adjektiv, verb eller lignende som passer flere steder på samme side, for så å glemme det og ikke bruke det noe mer. Skikkelig småpirk som knapt merkes i totalinntrykket, men dog.

Det sentrale er selvfølgelig saken, og der har forfatteren som nevnt vært meget grundig. En lærerik og frustrerende beretning om en sak det er vanskelig å glemme. Jeg føler så inderlig med de etterlatte og håper at saken en dag løses og den skyldig stilles til ansvar for ugjerningen. Meget rystende lesning. Anbefales videre, uten tvil. Besøk gjerne Justice For Martine for å lese mer om saken. Tenk om det var ditt barn?

Andre bloggere om boka:
Bokelskerinnen
Rita leser

Forfatter-bio:
Marianne Vikås er opprinnelig fra Møre og Romsdal, men er bosatt på Grünerløkka i Oslo og jobber som journalist i VG. Hun har en bachelorgrad i journalistikk fra University of Queensland i Australia, der hun også tok emner i russisk språk og historie, samt kriminologi. Hun har tidligere jobbet i diverse lokalaviser, som VestnesAvisa, Romsdals budstikke, Hamar Arbeiderblad og Gudbrandsdølen Dagningen.
VG