Sjanger: Tegneserieroman
Først utgitt: 2011
Denne utgaven utgitt: 2011
Forlag: First Second
Format: Heftet
ISBN: 9781596435520
Sider: 221
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: Of all the things Anya expected to find at the bottom of an old well, a new friend was not one of them. Especially not a new friend who’s been dead for a century. Falling down a well is bad enough, but Anya’s normal life might actually be worse. She’s embarrassed by her family, self-conscious about her body, and she’s pretty much given up on fitting in at school. A new friend—even a ghost—is just what she needs. Or so she thinks.
****

Denne boka oppdaget jeg på Flukten fra virkeligheten, og nå har jeg endelig fått somlet meg til å lese den. Når Neil Gaiman siteres på forsiden med “A masterpiece!” måtte det jo være noe for meg. Det var det!

Anya er altså ikke akkurat blant de mest populære på skolen. Hun flyttet til USA fra Russland rett før hun skulle begynne på skolen, er misfornøyd med kroppen sin og betatt av en av de populære gutta på skolen. Det hjelper ikke at familien hennes er kjempeteit og at det ser ut til å være en selvfølge at hun må være venn med den eneste andre russeren på skolen, som er enda lenger ned på rangstigen enn henne selv. Så en dag gidder hun ikke gå på skolebussen. Hun går i skogen isteden, og plutselig faller hun ned i en tom brønn.

Som om det ikke var ille nok at hun er kald og ikke har ubegrenset med mat, ligger det et vaskeekte skjelett der. Og på det skjelettet sitter det et spøkelse.

Anya har riktignok lyst på venner, men hun hadde vel ikke helt sett for seg et spøkelse, akkurat. Hun vet jo at spøkelser ikke finnes. Allikevel sitter det et der og stirrer på henne. Kanskje det ikke er så dumt å bli venner med et spøkelse allikevel? Tja…

Jeg storkoste meg med denne tegneserieromanen. Det første som slo meg var hvor levende tegningene er. Jeg digger uttrykkene til Anya. Hun er hysterisk morsom i blant. Sarkastisk og gretten. Brosgols tegninger passer utmerket godt til teksten, og gjør altså fortellingen veldig levende. Kvaliteten og stilen holdes oppe hele tiden, og er gjennomført.

Dessuten er fortellingen i seg selv spennende. Hvordan blir det med Anya og han populære fyren (med den like populære kjæresten, forresten) som hun er forelsket i? Hvem er egentlig spøkelset? Hvorfor ble hun myrdet? Samtidig som at livet går videre på skolen, rulles altså historien om spøkelset ut på sidelinjen. Selv om hun har hjulpet Anya i det siste, er det kanskje ikke sikkert at hun er den ideelle venninnen allikevel?

Jeg måtte le flere ganger. Også ble jeg trist andre ganger. Anya’s Ghost rommer mye, og jeg anbefaler den gjerne videre til både unge og voksne.

Andre bloggere om boka:
Death Books and Tea

Forfatter-bio:
Vera Brosgol (f. 1984 i Russland, flyttet til USA som 5-åring) er en tegneserieskaper som har studert klassisk animasjon ved Sheridan College i Canada. Hun bor i Portland, Oregon og jobber for Laika Entertainment House, der hun lager storyboards for animasjonsprosjektene deres. Hun har blant annet jobbet med storyboardet til Gaimans Coraline. I tillegg til Anya’s Ghost, har hun blant annet hatt flere tegneserier på trykk i Flight-antalogiene. Som 16-åring startet hun webcomic-en Return to Sender, som hun holdt gående i 2 år.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads
– Bildet er herfra –