Ingeborg Dybvig
– Jeg er blant dem som ‘alltid’ har skrevet, først milelange historier med mye drama og snørr og tårer da jeg selv var barn, etter hvert ble jeg journalist. I dag har jeg full jobb som ikke handler spesielt mye om skriving, så for meg er skrivingen å gå inn i en annen virkelighet. Det er mye hard jobbing, det vet alle som skriver, men det er også svært tilfredsstillende – jeg får energi av det!
Det seier Ingeborg Dybvig, som vart medlem i NBU i juni. Ingeborg har skrive fem bøker for barn og unge tenåringar. Debutboka ‘Grunnloven og den forsvunne prinsen’ frå 2005 er knytta tett opp mot Eidsvollbygningen og tar lesaren med på ei reise tilbake til dei hendingsrike dagane der våren 1814.
Dei fire neste bøkene er alle del av ein serie om Clara: ‘Marerittet i Venezia’, ‘Det forsvunne manuskriptet’, ‘Nobelmysteriet’ og ‘Diamantjakten’.
– Clara på 13 roter seg stadig bort i mysterier når hun er med fotografpappaen sin på tur rundt omkring i Europa, fortel forfattaren.
– Bøkene er i krimgenren med en smak av byene der handlingen foregår – så langt Venezia, Cambridge, Stockholm og Paris.
– Kvifor valde du skrive for den målgruppa du skriv for?
– Jeg vet ikke om jeg kan kalle det et bevisst valg, men kanskje ble det sånn fordi jeg selv hadde barn i den aktuelle alderen da jeg begynte? 10-13-åringer er et spennende folkeslag og det er utfordrende og morsomt å gå inn i deres verden.
Tid for aksjon?
– Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
Jeg har sukket mye over hvor håpløs bokskya er, men det er kanskje mer som leser enn som forfatter. Alle mine bøker er e-bøker og det er jeg glad for. Ellers forundrer det meg stadig at norske barnebøker er så usynlige. Det utgis så mye bra for barn og unge i dag, men det er nærmest usynlig utenfor forlagskatalogene. Forunderlig lite anmeldes, for eksempel, selv ikke i de avisene som virkelig satser på litteratur bryr seg med barnebøker. Kanskje trengs en aksjon for å vekke landets kulturredaktører og anmeldere?
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Vel, jeg leser … Jeg blir litt grinete om jeg ikke har noe godt lesestoff på lur. Eller jeg reiser, veldig gjerne til Italia, er ikke spesiell original på den fronten. Ellers står familie og venner, god mat, gode samtaler høyt på listen.
– Kva forventningar har du til NBU?
– Jeg kjenner ikke NBU godt og er derfor nysgjerrig på dere! Men jeg håper på et sted å møte skrivekollegaer, kanskje være med i noen gode diskusjoner og hente inspirasjon.