Driver og flytter bøker frem og tilbake i dag (fordi jeg ikke har noe bedre å finne på), og fikk plutselig øye på hvor mange pensumbøker jeg egentlig har skaffet meg de 3 siste årene som bachelorkandidat på historie-programmet.


Det ser kanskje ikke så mye ut (?), men om man tar utgangspunkt i at det som befinner seg mellom disse permene bør befinne seg i det intelligente hodet mitt, er det en betydelig mengde, spør du meg. Spesielt interesserte kan få vite at bøkene stammer fra pensumlistene på følgende emner: exfac, exphil, HIS1100 Eldre verdenshistorie, HIS1110 Eldre norsk historie, HIS1300 Nyere verdenshistorie, HIS1310 Nyere norsk historie, HIS2111 Lyset fra Akropolis, HIS2112 Imperium Romanum, HIS2114 Det romerske rikets nedgang og fall, HIS2135 Fakta og fiksjon, LIT1301 Vestens litteratur fra antikken til 1700, LIT1302 Vestens litteratur fra 1700-1900, LIT1303 Vestens litteratur fra 1900 til i dag, LIT2000 Litteraturvitenskapelige grunnlagsproblemer og IDE2050 Straffens idéhistorie fra opplysningstiden til i dag. Bøkene jeg brukte for å skrive bacheloroppgaven min (HIS3090) befinner seg i arkivet på Oslo Museum, men det var rundt 15 bøker og veldig mange magasiner… Også er det jo også en bunke skjønnlitterære pensumbøker på litteraturemnene som ikke har fått bli med på dette bildet (med unntak av Aeneiden, ser jeg). For ikke å snakke om den bunken av kompendier jeg har i en eske.

Den absolutt kjedeligste boka på bildet, og antageligvis i hele verden, er Arbeidsliv, historie og samfunn av Heriet m.fl. Jeg mener det. Herregud. Kunne glatt bruke en hel helg på 10 sider. Tettpakket, tørr tekst uten pustepauser eller illustrasjoner. Snakk om å ta et kjedelig tema og gjøre det ti reiser verre. Det var jo uflaks at jeg fikk spørsmål fra akkurat den på eksamen, men flaks at jeg hadde tilegnet meg nok av kunnskapen gjennom andre bøker på egen hånd… Ellers er jeg ikke så begeistret for Med kjønnsperspektiv på norsk historie av Blom m.fl. Den burde hete Med kvinneperspektiv på norsk historie spør du meg, men jeg har inntrykk av at i sånne settinger er “kvinne” og “kjønn” synonymt. Det irriterer litt. Bare fint med bøker fra “kvinneperspektiv”, men kall en spade for en spade.

Anyway… Jeg er ferdig med graden, og begir meg til høsten ut på et år med Arkivkunnskap. Så blir det arkivar av meg, får vi tro. Snart får jeg kanskje til og med opp farten med koselesingen også, sånn at dere får noe mer spennende enn dette å lese om her på bloggen… :)

Å jo, forresten, dere skal få et utklipp fra damebladet Vi selv og våre hjem (1934) som jeg snublet over da jeg snoket i arkivet på Oslo Museum. Aldous Huxleys roman Those Barren Leaves hadde akkurat kommet på norsk. Mulig jeg er nerd, men sånt er gøy. Datidens samtidslitteratur. Forøvrig usikker på hva det ble av sønnen.