I min aller yngste ungdom var jeg i India. Det er som noen har sagt ikke et land man kan forstå, men mer en tilstand. Noen bedre veiviser til den tragikomiske svindelverden som skjuler seg i utkanten og skyggene av Indias kultur og filosofi enn Tahir Shahs Sorcerer’s apprentice (Trollmannens lærling) er vanskelig å finne. I hans familie var kaniner opp av hatten og gullmynter ut av nesen den foretrukne familieunderholdning, og han ønsket å bli en mester i faget. Han søkte seg derfor en indisk mestertryller, og ble hans elev. Alle elsker trylling, og så langt alt vel, men når noen etter endt utdannelse gir seg ut for å ha overnaturlige evner, må vi i Fagbokgruppa si et høyt og tydelig fy. Så Shahs prosjekt går da ut på: Pkt 1. Lære trylling, Pkt 2. Avsløre jadoowallaer, yogier, panditer, sadhuer, guruer, swamier, fakirer og alleslags fuskemakere.
Det å gi seg ut for å ha særlige, guddommelige evner er svært vanlig, og måten de innfanger almisser og disipler, er ved enkle triks. F. eks er det utbredt å strø om seg med hellig aske fra en tom hånd. Slik gjør du det: Kok ris. Ta vare på vannet. Bland i aske fra peisen til det blir en tykk grøt. Trill det ut til små kuler som du lar tørke. Skjul kulen i folden mellom tommel og pekefinger. Ved behov knuses kulen og asken strøs ut mens du sier noe mantrafjas. Og viktigst: motta rupis.
Ytterst nyttig hadde fremstillingen av bensin vært. Hvis du koker løv fra et spesielt tre, kan du lage bensin. Dette fikk naturlig nok mye medieoppmerksomhet. Og det ble arrangert en demonstrasjon på TV. Og det ble frembragt litt bensin. Prøv det gjerne hjemme: Putt noe hageavfall opp i kjelen. Kok opp. Rør i kjelen. Sil av bensinen. Hell på tanken. God tur. (Du må bare huske på å røre i kjelen med en messingstav, eller egentlig et messingrør med vokspropp. Når voksen smelter i kokevannet renner bensinen ut)
Eller mannen som har den merkverdige gave at han utsondrer honning. Hils på ham, slikk på hånden din og du vil kjenne smaken av guddommelig sødme. (Egentlig aspartam fra apoteket, men det er det jo ikke nødevendig å mase om i utide) Husk å motta rupis.
Og så videre, og så videre gjennom århundreder. Fascinerende lesning og frekk tilnærming til et merkelig fenomen og et ikke lite samfunnsproblem. Helt fjernt fra politisk korrekthet og den uuttalte samstemte taushet som omgir slikt i kulturer vi vet noe om, men ikke kjenner. Noen tilknytninger og perspektivskiftninger til Houdini og andre fra vår verden, tankevekkende og spennende. De første sidene er slik at man ikke helt vet hva man skal tro, hinsides snodig og vel så det, men resten av boken nærmest leser seg selv. Hva annet kan man vente av en stor skjelm og en mesterlig penneknekt? Mesterlig.
Olav-ji
Arkivert i:Boktips, Fagbøker, Sommerminne Tagged: Sorcerer´s apprentice, Tahir Shah 